Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Side 147

KATALOG NR. 10
Museum, Kiel, som i 1948 ble overfort til Schleswig-
Holsteinisches Landesmuseum, Schloss Gottorf,
Schleswig.
7. I beretningen fra 1840, nevnt under punkt 6
ovenfor, opplyses det at hornet mange ár tidligere
var blitt funnet av en gjeter ved Borstorff, Amt
Ratzeburg.
8. Massmann, H. F., 1862. Om munkaletur:
Gurtnlaugur SE Briem 1980, s. 208, 232.
9. Dekorasjonen má være fra for reformasjonen,
siden den har fremstilling av en katolsk biskop, for-
uten St. Olav. Men den virker sen, sá jeg vil anta hen-
imot 1550.
10.
Fig. 90-91
«GRIFF- OG L0VE-HORNET»
Uppsala universitet, Gustavianum.
(Undersokt 23/8 1974.)
1. Upps. B. 67. Drikkehorn. Lyst elfenbenlignende i
tre opphoyde belter, litt morkere i to lavere soner.
Noe svungen form. L. (med beslag og kule) 35,2 cm.
Storste diam. 7 cm.
2. Hornet er i meget god stand, uten slitasje i skur-
den. Har to forgylte solvbeslag, glatte og blanke, det
ene om munningen, det andre om náværende spiss.
Det ender i en stor kule. Beslagene er visstnok fra
begynnelsen av 1800-árene, se punkt 7. Den opp-
rinnelige hornspiss er trolig kuttet av.
3. Skurden. Plass: Utskjæringer pá hele overflaten,
som er inndelt i soner og belter.
Skurdtype: Relieff, omkr. 1 mm hoyt. Et smalt
belte overst og nederst og et bredt belte om midten er
opphoyd i forhold til de mellomliggende partier.
Motiver: Ornamentikk med figurer, innskrift.
Beltene overst og nederst har en innskrift med gotis-
ke majuskler («munkaletur»). Det brede belte om
midten har rankeornamentikk med figurer. Det er
ornamentikk i «islandsk stil», hvor stengler ruller seg
spiralmessig sammen. Det er blitt plass til to store
spiraler, som er bundet sammen av mindre spiraler.
Det er forgreninger av hovedstengelen i den ene av
de store spiralene som danner hele det ovrige mons-
ter. Bladene er smá, for det meste treflikete med stor
rundet midtflik og mindre og spisse sidefliker. Men
det forekommer ogsá smá symmetriske palmetter
med flere fliker. Bokstavelig talt flettet inn i hver sin
store rankespiral er to dyr. Det ene er et fabeldyr,
griff, med fuglehode med krumt nebb (et ore er ogsá
synlig) og fugleoverkropp med utspilte vinger, men
loveunderkropp med fire labber (med rovfuglklor).
Halen er lang og ender i et blad. Dyret i den andre
spiralen er en love med tydelig manke. Ved hjelp av
munnen bærer den et spebarn, som pá gammeldags
vis er surret i reiver. - Dette belte er kantet med en
bord oppe og nede. Den overste er en bándtvinning,
den nederste en bord av skrástreker som eventuelt
kan oppfattes som en repstav.
De to soner i lavere plan er inndelt i felter som
loper spiralmessig rundt hornet (som de «vridde»
partier pá andre horn). Feltene har forskjellig orna-
mental dekorasjon og er skilt fra hverandre ved
smale bánd, som i ovre sone er litt dekorert med
tverrstreker, mens de i nedre sone er glatte.
Dekorasjonen i feltene i ovre sone: 1) Bándsnoing. 2)
Planteranke med stengel i bolgegang. 3) Symmetrisk
motiv med renessanse-akantus. 4) Bándbord dannet
av ett bánd lagt i lokker. 5) Ny bolgeranke, med
slakkere bolger. I nedre sone: 1) Bord av bánd lagt i
siksak. 2) Bord av rosetter. Nederst i feltet vokser en
liten plante ut av en dyrekjeft. 3) Vinget drake med
fuglehode og lang, forgrenet «rankehale» med runde
knopper og treflikete blad. 4) Bándfletning. Et dyre-
hode stikker frem nederst og gaper over den neder-
ste bándlokken (har ore, og nebblignende kjeft). 5)
Feltet delt opp i fire romber, med en S-formet «blad-
figur» i hver.
Stil: Her er rankeornamentikk, dyr og bándborder
av romansk opprinnelse. Bokstavene i innskriften er
en form for gotiske majuskler. Lovehodet og noen
ranker med mangeflikete blad synes mer renessanse-
messige.
Kvalitet: Skurden er meget godt utfort.
4. Innskriften:
«ODROTTEn | TAK | AF | MIER | þAD | SE
M | MIER | UERnDAR | F | þ | »
(J. Louis-Jensen antar at siste linje skal leses: «mér
vendar frá þér», da verndar og vendar uttales likt.
Uttrykket blir riktigere grammatikalsk, og mer for-
stáelig: «Á, Herre, ta fra meg det som vender meg
bort fra deg.»)
5. Ingen datering.
6. Hornet har tilhort friherre A. L. Stiernelds sam-
ling, som ble testamentert til Uppsala universitet i
1834.
7. Det nederste beslag har solvstempel, av
Matthías Þórðarson lest: E 3, IPG og Stockholms
byvápen. E 3 svarer til árstallet 1811. Pá et ovalt
solvskjold som er festet til hornet med en snor, stár