Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Qupperneq 148

KATALOG NR. 11-12
134
árstallet 1812. Det er rimelig á tro at beslagenes alder
dermed er noenlunde bestemt. (Skjoldet har ellers en
feilaktig oversettelse til svensk av innskriften pá hor-
net.)
8. Tor 1958, s. 14. Gunnlaugur SE Briem 1980, s.
208, 232. Mageroy, E. M. 1987, s. 38, 41, og 1996, s. 40.
(Merk at hornet ikke er det eneste islandske man vet
om i Sverige, men det ene av to.) - Om et (noe storre)
barn bortfort av en love: Legenden om St. Eustachius
(Placidus) i Plácidus saga, utg. 1998, s. 34 (med over-
settelse til engelsk s. 78).
9. Helhetsinntrykket er: middelalder. Det er bare
lovehodet og enkelte av bordene med planteorna-
mentikk som tyder pá at utskjæringene tidligst kan
være fra slutten av 1500-árene.
«RANKEHORNET»
Nationalmuseet, Danmark.
(Undersokt 29/10 1973.)
1. 3. afd. 1422/1943. Drikkehorn. Lyst gulhvitt
overst, mens spissen er meget mork. Noe svungent.
L. langs ytre kurve ca. 69 cm. Storste diam. 10,2 cm.
2. Tilstand god. Har i dag et 7 mm bredt mun-
ningsbeslag av solv, videre tre sekundære stopte
«f0tter». Den forreste er formet som en klassisistisk
kvinneskikkelse som bærer et smalt tunget solvbánd
som er lagt omkring hornet. De bakre fotter, ogsá de
festet til et solvbánd, har form av to delfiner.
Hornspissen er merkelig nok glatt, ná blankpolert.
3. Skurden. Plass: Om det har vært skurd der mun-
ningsbeslaget sitter, kan ikke avgjores. Ná utskjæ-
ringer tett i tett fra dette beslag og ned til den lange
og glatte spiss som ender i en kule. Vanlig inndeling
i soner eller belter. Det kan kanskje ikke utelukkes at
spissen har hatt utskjæringer.
Skurdtype: Relieff, ca. 1-2 mm hoyt. To innskrift-
belter noe opphoyd i forhold til det ovrige.
Motiver: Ornamentikk, innskrift. Rankeornamen-
tikken i «islandsk stil» dominerer. Den fyller helt de
to brede soner. Dette er «stengelranker» med for-
holdsvis fá og smá treflikete blad. Det er stort sett
ranker uten markert begyrtnelse og slutt. Ett sted i
ovre rankesone skyter en stengel opp nedenfra i
sonen, men den danner bare én spiral som er noksá
uavhengig av de andre. Stenglene danner for ovrig
omfattende spiraler og entrelacs. De har indre kon-
turlinjer. Enkelte smáblad ligger langsmed stenglene.
Tverrbánd er det lite av. Innerst i hver spiral et par
litt storre blad. Alle blad har en perlerad langs mid-
ten. Innfiltret i de tre storste og i to mindre spiraler i
ovre rankesone ses firbente, noe bándaktige dyr, som
vel skal være lover. Ornamentikken i nedre ranke-
sone er uten dyr.
Bokstavene i de to innskriftbelter er «höfðaletur».
To parallelle bánd er trædd igjennom bokstavrek-
kene. Beltene har en liten bord av bladtunger langs
kanten oppe og nede.
Stil: Rankeornamentikken med omfattende spiral-
dannelser og smá treflikete blad er en av særtypene
innenfor romansk planteornamentikk. «Höfðaletrið»
bygger pá gotiske minuskler.
4. Höfðaleturinnskriften (med 8-tallformede ord-
skiller):
I ovre belte: «8 uerbum 8 domini 8 ma»
I nedre belte: «net 8 ineternum 8»
Dette er skriftstedet Jes. 40,8 pá latin: «Verbum
domini manet in eternum».
5. Ingen skáret datering. Men pá solvbeslaget om
munningen er gravert: «POVEL ANKERS0N
KARENE IENSDATER 1642». Pá det tungete ring-
beslaget er gravert: «FRA POSSEMENTMAGER
LAUGETS MESTERE 1878».
6. Det fremgár av sistnevnte innskrift at hornet ble
gitt til museet i 1878. I 2. afd. hadde det nr. D 1489.
Ifolge J. Olrik 1909 er det ikke opplyst hvor det kom
fra til possementmagerlauget i Kobenhavn.
8. Olrik, J., 1909, nr. 9, s. 31. Mageroy, E. M„ 1970,
s. 90-91. Gunnlaugur SE Briem 1980, s. 149-150.
9. 2. halvdel av 1500-árene.
12.
«FABELDYRHORNET»
Schleswig-Holsteinisches Landesmuseum, Schleswig.
(Undersokt 23/4 1974.)
1. Inv.-Nr. 1924/174. Drikkehorn. Lyst, elfenben-
lignende overst. Jevnt morknende mot spissen. Bare
litt svungen form. Storste lengde ca. 59 cm. Men det