Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Qupperneq 149

KATALOG NR. 12
everste beslaget rager ca. 4,5 cm ut over selve hornet.
Beslagets diam. overst ca. 9,5 cm.
2. Det som er bevart, er i utmerket stand, men hor-
net har vært utsatt for visse forandringer, og var i sin
tid omgjort til krutthorn. Det er utstyrt med sekun-
dære forgylte solvbeslag, ett bredt ved munningen
med gravert bladverk, drevne vulster og mindre
border, to smale dekorerte om midten, og ett bredere
om smalenden. De tre siste har hver sin ring til opp-
heng. Om det har vært skurd ovenfor den ná synlige,
kan ikke avgjores. Ett av de smale midtbeslag dekker
noe av skurden ovenfor. Det nederste beslag dekker
en innskriftlinje. Hornspissen er avskáret og erstattet
med en ny, skulptert. Denne (med mann med to dyr)
ser ut til á være etterligning av spissen pá «Kong
Olavs horn» (kat. nr. 13. Siden 1831 i St. Annen-
Museum, Liibeck). - Se ogsá punkt 7 nedenfor.
3. Skurden. Plass: Det som i dag kan fastslás, er at
hornet er prydet med opprinnelige utskjæringer i
relieff fra munningsbeslaget og ned til et «vridd»
parti, videre er utskjæringer (innskrift) dekket av det
nederste beslag.
Skurdtype: Relieff, 1-2 mm hoyt.
Motiver: Figurer, ornamentikk, innskrift. 0verst
en bord, «bándomvunden bladstav». Deretter en bre-
dere hovedsone med forskjellige fabeldyr plassert
under buer báret av soyler. Det er i alt 5 arkader. 1)
Midt i den hoyeste ses en opprett stamme som overst
deler seg i to grener med bladverk. Bak stammen sit-
ter en kentaur med lovekropp. Halen, som ender i
blad, stikker opp foran bakbenet. Hodet, menneske-
hode med hette, er vendt bakover. Oppá bakkroppen
sitter et dyr som ses forfra, med to lovelabber og
menneskehode med hette, En liten vinget drake er
plassert over trekronen. Den synes á fly eller krype
gjennom en ring. 2) Et tykt dyr med snabellignende
snute, og hodepryd som kanskje skal være en krone,
sitter pá bakbena. Har lang, forgrenet hale som ender
i blad. Holder i en plantestengel med den ene forlab-
ben, og vender hodet bakover. 3) Sittende lovelig-
nende dyr, vendt mot hoyre, strekker báde forlabber
og baklabber fremover, og biter i en rankestengel. Et
ruteskravert rektangel ser ut som et tverrbánd over
dyret. Bak dette dyr en opprettstilt vinget drake med
lang hals og hodet vendt bakover, men labbene for-
over, pá samme máte som dyret foran. 4) Sittende
love med tydelig markert manke, men med mennes-
kehode, omgitt av stengler med blad. 5) Stáende love
bak en opprett stengel med blad. Over hodet pá
denne, og vendt i motsatt retning, et mindre, firbent
dyr med skjegget mannshode med hette.
Dette er det eneste av de kjente islandske drikke-
horn som har fabeldyr til hovedmotiv. - Stenglene inni
buefeltene fortsetter oppover, dels pá forsiden, dels
pá baksiden av buene, og ender i blad i sviklene
mellom buene. Over arkade 1) er det ogsá en vinget
drake og en love, over arkade 5) en vinget drake og et
stort gapende dyrehode som rekker tunge. Soyleskaft
og buer er bándlignende med indre konturlinjer.
Enkel strekdekorasjon pá soyleskaft, kapitéler og
buetopper. Plantestenglene er glatte, med enkle tverr-
bánd ved forgreninger. Bladene er for det meste tre-
flikete, med innskárne, til dels feilplasserte nerver.
(Bladene i bándborden ovenfor er av samme type.)
Det ornamentale belte nedenfor har en ranke i
«islandsk stil». Det er ikke en regulær bolgeranke, for
den begynner med en grenspiral som sender ut en
gren, som danner ny spiral osv. Her er mange smá
sidegrener med treflikete blad, sá virkningen er liv-
lig. Bladene er mest de typiske treflikete med stor
rund midtflik og mindre, spisse sidefliker. Midtfliken
er mange steder «uthult» ved et snitt.
Det «vridde» parti bestár av parallelle hulkiler pá
skrá i lengderetningen. Ribbene mellom hulkilene
har to innskárne parallelle linjer langsetter.
Innskriften som skjules av det nederste beslag, er
en linje med höfðaletur. To parallelle bánd er trædd
igjennom bokstavrekken.
Stil: Fabeldyrene har til dels romansk preg. Den
overste bord, «bándomvunden bladstav», fins pá
horn fra senmiddelalderen (Treenighetshornet og
Velkenhornet) og kan kanskje kalles gotisk. Det
samme gjelder höfðaletrið, som bygger pá gotiske
minuskler.
Kvalitet: Skurden i hovedsonen er kraftig og djerv,
men lite omhyggelig. Bærer nærmest preg av á være
rutinert hastverksarbeid. Planteranken i beltet
nedenfor er derimot meget fin.
4. Innskriften, som er dekket av det nederste
beslag, er vanskelig á tyde. (Man kan ikke se bort fra
at det opprinnelig har vært en innskriftlinje overst,
om munningen, og at den bevarte er slutten pá en
sammenhengende innskrift.)
5. Ingen skáret datering.
6. Hornet kom i 1924 til Thaulow-Museum, Kiel.
Det ble innkjopt for 6000 RM ifolge brev av 31/3
1949 fra samlingenes tidligere direktor, professor dr.
Sauermann-Malente til den senere direktor, profes-
sor dr. Schlee. (Hvem selgeren var, fremgár ikke.)
Thaulow-Museum ble i 1948 overfort til Schleswig-
Holsteinisches Landesmuseum, Schloss Gottorf,
Schleswig.
7.1 brevet nevnt ovenfor under punkt 6, opplyses
det ogsá at hornet tidligere befant seg i Dith-
marschen, og det fortelles at museet har to gipsav-
stopninger av hornet, overtatt fra Museum
Vaterlándischer Altertumer. - Disse avstopninger, nr.
1935/1698 a og b, er verdifulle, for de viser hornet
uten beslag, og det er de som roper at hornet har en
innskrift. Professor Sauermann mente at de ogsá