Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Side 152

KATALOG NR. 14
«KANA-HORNET»
Nationalmuseet, Danmark.
(Undersokt 29/10 1973.)
1. 1427/1943. Drikkehorn. Figurer og innskriftbel-
ter for det meste gulhvite mot morkere bunn.
Nedenfor nederste belte er materialet forholdsvis
morkt. Litt svungen form. Lengde langs ytre kurve
ca. 65 cm. Storste diam. ca. 10 cm.
2. Et stykke brutt av ved randen, ellers i meget god
stand. (Skaden pá den ovre innskrift viser at randen
var hel da den ble skáret. Et hull tyder pá at hornet
har hatt munningsbeslag. Kanskje skaden kan ha
oppstátt da dette ble fjernet.)
3. Skurden. Plass: Det meste av overflaten er dek-
ket av skurd.
Skurdtype: Lavt, flatt relieff. Hornspissen ender i
rundskulptur.
Motiver: Figurscener, innskrifter. Relieffdekoren
inndelt i tre billedsoner begrenset av belter med inn-
skrifter. Fremstillingene er bibelske, og tre av inn-
skriftene forteller hva det dreier seg om. Den fjerde
har eiernavn og árstall.
0verste bilde er nytestamentlig og viser bryllupet
i Kana (Joh. 2; 1-10). Festdeltagerne er plassert bak et
langt bord med mange drikkekar av forskjellig form,
derav ett horn og et par kanner med hank og lokk. To
som holder drikkekar i hánden, er kanskje bruden og
brudgommen. Under den lange bordplaten stikker
det frem mange fotter med sko pá. De har dárlig
sammenheng med kroppene ovenfor. Figurenes klær
er renessansedrakter. Bordet gár ikke rundt hele fel-
tet. I mellomrommet mellom de to bordender ses fem
figurer. Til venstre en mann i profil, som nærmer seg
bordet med en kanne i hánden. Deretter den stáende
Jesus med glorie om hodet, den eneste figur som er
barbent og ifort kjortel. Med en hándbevegelse byr
han tjeneren fylle de seks vannkrukker med vann.
Tjeneren boyer seg og utforer oppdraget med en
kanne i hánden. Den ene av de to stáende kvinner
bak ham kan være Maria, Jesu mor.
De mellomste scener er fra Judits bok, et av Det
gamle testamentes apokryfe skrifter. De gjengir tre
stadier fra historien om den jodiske enke Judits drap
pá den assyriske hærforer Holofernes, som beleiret
hennes hjemby, Bethulia. To barbente kvinner i hel-
figur tilhorer forste stadium. Av apokryfens tekst og
av skriftbándene over figurene fremgár det at det er
Judit og hennes tjenestepike utenfor byporten, pá vei
til fiendens leir. Denne er fremstilt som mange telt.
Piken bærer en krukke eller mugge og en pose. Hun
skulle ha med seg vin, olje, fikenkaker, mel og brod.
Neste bilde viser hærforerens nakne hodelose kropp
pá en seng. Hans kostbare, edelstensprydede mygg-
nett ser ut til á ligge under ham pá sengen, mens
teksten sier at Judit tok det med seg. En person i
halvfigur mellom teltene og sengen lofter hendene.
Det er muligens Judit i bonn til Herren for halshug-
gingen. Et sverd ses bak figurens rygg. Det tredje
bilde viser Judit etter drapet. Hun ses i profil, stá-
ende i byporten. Med venstre hánd lofter hun
Holofernes' avhugde hode. Med den hoyre holder
hun den dode hærforerens lange sverd. Det er oye-
blikket da hun viser Holofernes' hode til byens «eld-
ste», som omringer hertne.
Den nederste scenen er ogsá gammeltestamentlig.
Den viser kong Davids sonn Absaloms dod (2. Sam.
18; 9-15). Absalom i renessanseklær med korte «pose-
bukser», tettsittende hoser, og sko, henger etter háret
i et tre, mens muldyret han red pá, loper videre. For-
folgerne, ogsá pá muldyr, ses bak Absalom. Den
bakerste, som má være Joab, holder i et spyd som
gjennomborer Absalom bakfra. Joab og et par andre
i folget bærer hjelm. Treet som Absalom henger i, er
fremstilt som en myk plante med glatte stengler og
noen fá, vinlovlignende blad (men det skal være eik
ifolge innskriften). Absalom henger i den overste
grenen.
Hornspissen er utformet som en vinget drake i
rundskulptur. Den holder en skjegget mannsfigur i
kjeften. Det er mannens ben og underkropp, omtrent
til hoftene, som er inne i drakekjeften. Med hendene
har han grepet fatt i drakekjevene. Luen han har pá
hodet, danner hornets ytterste spiss. Draken er tyde-
lig karakterisert med tanngarder, nesebor, oyne, orer,
vinger. Fjærkledningen pá ryggen er fremstilt som et
nettverk av romber, hver fylt av en palmett. Ellers er
en stor del av hode, kropp og vinger oversádd med
smá triangulære hakk. Pá undersiden i relieff fotter
med klor.
Shl: Figurene bærer renessansetidens klær, men
det er neppe riktig á tale om renessansestil i utskjæ-
ringene, da dette forst og fremst er folkekunst, med
vilje til realisme. Folkekunstens stilblanding gjor seg
ogsá gjeldende: Det er en renessanseherre den
romanske draken har i kjeften.
Kvalitet: Livlig og detaljert fremstilling, men det