Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Qupperneq 154

KATALOG NR. 16
stil»: Smá, treflikete, med bred midtflik og mindre
sidefliker. Den ovre av disse soner er hovedfeltet i
dekorasjonen og det eneste med figurer. Ranke-
spiralene, i alt fire, gár ut til hver side fra kunnska-
pens tre. Dette har nederst en todelt stamme som vok-
ser opp fra en palmett, smalner sterkt oppover mot
midten, vider seg sá ut og ender overst i en stor pal-
mett. Rankestenglene har sitt utspring fra et blad pá
hver side av den grunnstilte palmetten. Slangen i
paradiset slynger seg om tre og rankegrener og dan-
ner en omvendt S. I de to nærmeste spiraler er «inn-
flettet» Adam og Eva i syndefallsscenen. Pá treet, pá
de nærmeste rankegrener og pá slangekroppen stár
en forklarende innskrift med innskáme latinske ver-
saler. De to mindre rankespiraler har hver et dyr
(love?) innerst.
Ranken uten figurer i den nedre sone har ingen
egentlig begynnelse eller slutt. Flere grener innefra
spiralene fortsetter over i den neste, og det dannes
entrelacs.
Stil: Rankeornamentikken romansk, og bándflet-
ningsmotivene er av meget gammel opprinnelse.
Höfðaletrið bygger pá gotiske minuskler, men er blitt
kraftig omformet, ornamentalisert. Figurene er stive
og har folkekunstpreg.
Kvalitet: Ornamentikken gjennomgáende god.
Figurene mindre perfekte.
4. Overste innskárne innskrift:
«DRECKID. MED.FrIDI.GLEYMID.ECKE.
LIFANDA.GVDI.»
Pá stenglene mellom Adam og Eva og pá slange-
kroppen:
«ORMVRIN KEMVR.TIL EIGIMVNV.
þlD.DEYIA.H. OG.HV[N].[A]T.OG.GAF ADAMI».
(H-en etter «DEYIA» stár sannsynligvis for «HELLD-
UR». Jfr. Guðbrandsbiblía: «1 onguan mata munu þid
Dauda deyia/helldur veit Gud þad/ad ...»)
Pá midtbladet i treets topp-palmett stár: «TRE».
Overste og nederste höfðaleturlinje er vanskelige á
lese, da bokstavene er sá opploste. Olrik (1909, s. 30,
nr. 4) leste overst: «gloria tibi (?)», pá midten: «sit
nomen dni». Gunnlaugur SE Briem (Höfðaletur 1980,
s. 156-157) har tydet hele innskriften slik: «gloria tibi
de», «sit nomen dni», «gurhuntm». Da tredje linje
ikke gir mening, mener han den er forkortet. De to
overste linjer kan oversettes slik: «Ære være deg,
Gud!» og «[Ære] være Herrens navn!»
5. Ingen.
6. Opplysning hos Olrik (gjentas omtrent ordrett i
museets kortkatalog): «Ifolge Protokollen er Hornet
fundet i en stensat Gravhoj(!) paa Nykobing Bys
Mark i Ods Herred, og har senere været anvendt som
Byhorn i Lumsaas, Hojby Sogn, Ods Herred, Holbæk
Amt. Dette sidste kan jo nok have sin Rigtighed; men
den forste Efterretning er aabenbart gal.»
7. Sammenligning med andre arbeider viser at
skjæreren má ha vært Brynjólfur Jónsson, bonde pá
Skarð i Land (Rang.) omkr. 1600. Se kat. nr. 14,16,17,
og hvalbenplater omtalt i kap. IV ovenfor.
8. Olrik, }., 1909, nr. 4, s. 29-30. Kristján Eldjárn
1962, nr. 65. Mageroy, E. M., 1970, s. 84. Gunnlaugur
SE Briem 1980, s. 155-157. (Her oppgis feilaktig at
hornet har árstall.)
9. Ca. 1600. «Kana-hornet», datert 1598, synes á
være av samme hánd, likesá en utskáret hvalbenpla-
te med árstallet 1606.
16.
Fig. 77-80
«SAMSON-HORNET»
St. Annen-Museum, Lúbeck.
(Undersokt 24/4 1974.)
1. 6619. Drikkehorn. Lyst brunlig. Svungen form.
Náværende storste lengde ca. 45,5 cm. Storste diam.
8,2 cm.
2. Et stort stykke borte ved ovre rand. Ogsá skadet
i medaljongen nedenfor. Nedre del sterkt skadet.
Spissen skáret bort. Nyere tut er satt inn.
3. Skurden. Plass: Hele overflaten har muligens
vært dekket av skurd. Ná et glatt parti om midten, og
det meste av dekorasjonen nederst er avskavet.
Skurdtype: Relieff, 1-2 mm hoyt. Spissen má ha
endt i en drake i rundskulptur (jfr. nr. 14, «Kana-
hornet»), for pá den nedre, odelagte del gjenstár et
vingepar og litt av en fjærkledd kropp.
Motiver: Figurer, ornamentikk, innskrifter. I reli-
effdekorasjonen den vanlige inndeling i belter eller
soner. To hovedsoner med figurer er mer eller mind-
re bevart. Det glatte parti pá midten kan ha hatt en
tilsvarende sone mellom de to bevarte belter med
höfðaleturinnskrift kantet med smá border av tre-
flikete blad. Et tredje skriftbelte, ved restene av den
skulpterte draken, er nesten helt fjernet.
Overste sone med figurer har et bándknutemons-
ter som inndeler flaten i medaljong- og «svikkel»-