Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Qupperneq 156

KATALOG NR. 17
2. Et stykke brutt av ved 0vre rand. Kan ha hatt
munningsbeslag pá et tidspunkt, men bare ett hull
nverst (i nvre innskriftlinje). To hull lenger nede har
nok vært til á feste snor eller lenke i (ant. sekundært).
Omgjort til sekundær bruk som brennevinshorn eller
krutthorn. Foruten at spissen er kuttet av, sá man kan
stikke lillefingeren inn, er det brutt av et stort stykke.
(Nesten halve drakesnuten er borte.)
3. Skurden. Plass: Hele overflaten dekket av ut-
skjæringer.
Skurdtype: Det meste i lavt relieff, ca. 1 mm, noen
steder hoyere. Innskriftene innskárne. Smalenden er
en drake i rundskulptur.
Motiver: Ornamentikk, figurer, innskrift. Én stor
hovedsone med planteornamentikk i relieff, begren-
set av ett innskriftbelte overst og ett nederst.
Smalenden, formet som en drake, har sannsynligvis
hatt en mann i kjeften (jfr. nr. 14, «Kana-hornet»).
Planteornamentikken er en karakteristisk islandsk
spiralrankeornamentikk av romansk type, med men-
neskefigurer og mange forskjellige dyr flettet inn i
spiralene. Stenglene i hver spiral skjærer nabo-
spiralenes stengler og danner «korrekte» entrelacs.
Ranken har sitt utspring fra et gapende dyrehode
ved nedre innskriftlinje. En av spiralene kommer
direkte fra det. Sá fortsetter hele monstret derfra, ved
at grener loper ut fra inni spiralen og danner nye spi-
raler osv. Et vel beregnet, temmelig innviklet mons-
ter. Dyrene til dels noe «provinsielle», til dels flotte
og livlige med «middelalderánden» bevart. Stengelen
om et «prikket» dyr har indre konturlinjer et stykke,
ellers er stenglene glatte og noe rundede, med enkel-
te tverrbánd. Langsgáende striper pá underste sten-
gel ved overskjæringer. Bladverket er variert, selv
om en del av bladene er de vanlige smá treflikete.
Menneskefigurene er tre menn i livlig bevegelse i
hver sin spiral overst, alle med fullskjegg. En av dem
holder en fugl i stjerten med venstre hánd. I den
hoyre har han en kniv eller dolk og skal kanskje slak-
te fuglen. Han har renessanseklær. (Minner om klær-
ne til figurene pá horn nr. 14, «Kana-hornet».)
Hodeplagget er en flat lue. Mannen bak ham har en
litt hoy hatt. Hodet og overkroppen ses en face, bena
fra siden i lopende stilling. Stripete, knelange «pose-
bukser». Overdel som den andre. Er innflettet i ran-
ken og holder seg fast i den med hoyre hánd. Den
venstre er loftet over hodet, med et sverd omtrent
horisontalt (foran hatten). Sverdspissen er avkuttet
av skaden pá hornet. Mannen foran den forstnevnte
har spiss hatt. Ses i profil. Lofter den ene foten.
Holder pá normal máte i en langskaftet oks med
venstre hánd (nederst pá skaftet), men den ovre,
hoyre hánd, er helt gal, som om han hadde to venst-
rehender! Dyrene er av meget forskjellig art. En
mindre spiral som fyller ut mellom de to sist omtalte
menn, har en livlig love med en fugl over. Spiralen
under denne har en liten vinget drake. I samme
hoyde videre: dyr med lovekropp. Pá hodet spiss
lue, eller er det hár? Lenger nede, i en storre spiral,
kommer sá det «prikkede» dyr, med litt lange tann-
garder. Deretter en enhjorning med lovekropp.
Endelig, i nedre spiralrekke, en «dansende» love
under enhjorningen, videre én til av samme type. Av
fugler er det bare de to nevnte overst pá hornet.
Smalendens drake er utstyrt helt som den pá «Kana-
hornet». I tillegg holder «Jeger-hornets» drake en fisk
i klorne.
Stil: Middelaldersk, forst og fremst romansk, stil.
Planteornamentikken er stort sett romansk. Dyrene
har fotter som er helt typiske i romanske lovefrem-
stillinger. Hodene er mer ubestemmelige. Menneske-
figurene har renessansepreg.
Kvalitet: Dette má ha vært et flott horn dengang
det var uskadet og den avsluttende mannsfigur i
drakekjeften var til stede! Skjæreren har særlig
behersket planteornamentikken godt, uten á gjore
stengler og blad perfekt regelmessige. Menneske-
figurer og dyrehoder har til dels nyere folkekunst-
preg.
4. Den ovre innskárne innskrift:
«M :SIGVA T VR:HREIDAR:SON:A A: HORN:»
Etter selvsyn er jeg kommet til at innskriften helst má
leses:
« SIGVATVR:HREIDAR:SON:A:
[ÞETT]A:HORN:M[ED:RIETTV]:»
Det er nemlig litt lang avstand mellom M og «kolo-
net» for «SIGVAZ'VR». Da behover ikke M-en bety
at han var prest (magister). Utfyllingen «ÞETT» fordi
et stykke her er brutt av, sá noen bokstaver mangler.
For engangs skyld ser det ut til at hornets opp-
rinnelige eier kan identifiseres! Professor Stefán
Karlsson ved Stofnun Árna Magnússonar, Reykjavík,
opplyser (i brev av 9/2 1995) at navnet Sighvatur var
noksá sjeldent, og navnet Hreiðar ytterst sjeldent,
men at det i Alþingisbækur IV lyktes ham á finne en
Sighvatur Hreiðarsson, som opptrer i to dokumenter
fra 1606 og 1607. Det fremgár at han var bosatt pá
Vestmannaeyjar, hvor han var én av fem hreppstjórar
(sognefogder). Dette passer utmerket med at skjære-
ren bodde i Rangárvallasýsla og har etterlatt arbeider
nettopp fra tiden rundt 1600.
5. Pá nedre innskriftring en innskáren datering
som det senere er klusset med, sá det stár:
ANNO!8ÍII60:X:6:IVNI9:0 X X
Men den opprinnelige mening vel Anno 1606, 9. juni.
X for det siste 6-tallet har kanskje opprinnelig vært
et og-tegn? Etter IVNI9: kommer nærmest en firkant
□ , deretter en «fylt» X, og til slutt X (to «koloner»
med skrástrek). Báde firkanten og X-en ser sekun-
dære ut.