Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Side 159

KATALOG NR. 21
2. I meget god stand. Noen morke flekker overst
kan være merker etter solvbeslag. En mindre sprekk
i kanten. Et hull boret nederst i innskriftbeltet om
midten, og et tilsvarende nesten nede ved rankebel-
tet, sannsynligvis til oppheng. Hornspissen har hatt
beslag eller «dopp». Her stikker det ut en rusten bolt,
som kanskje har hatt skrugjenger. Noen morke,
gronnaktige flekker pá hornet her nederst. Det kan
ha vært lengre, og hatt et smalt parti her?
3. Skurden. Plass: Hele overflaten dekket av ut-
skjæringer. Dekorasjonen er inndelt i soner og belter.
Skurdtype: Forholdsvis hoyt relieff, noe veks-
lende. Enkelte steder flere millimeter over bunn-
flaten.
Motiver: Ornamentikk med dyr, innskrifter. Alt er
planteornamentikk, bortsett fra to opphoyde belter
med innskrift. Bokstavene i innskriftene er «höfða-
letur». Det ovre innskriftbelte, nær munningen, er
meget smalt, det nedre bredere. Her er to parallelle
bánd trædd igjennom bokstavrekken, sá det dannes
entrelac. Dette belte er kantet med en smal repstav-
bord oppe og nede. Det tredje opphoyde belte, nær
hornspissen, har en bolgeranke med en spiralrullet
gren i hver buktning. Den ender i mindre grener med
treflikete blad. Dette belte er kantet med smá border
av bladtunger. Hornets to brede soner har den
samme rankeornamentikk i «islandsk stil». I den
ovre sonen (mellom de to innskriftlinjer) bestár ran-
ken av tre omfattende spiraler. Her er det ingen regu-
lær bolgeranke med en hovedstengel i bolgegang.
Fra sitt utspring oppe ved innskriftbeltet gár en
stengel i ring og danner spiral. En gren skyter ut
innenfra spiralen og danner neste spiral, og pá
samme máte dannes den tredje spiral. Bladene er for-
holdsvis fá. Det er to treflikete blad innerst i hver spi-
ral, og enkelte mindre blad ligger langs stengelen her
og der. Et firbent dyr, vel helst love, er flettet inn i
hver spiral. Alle biter i den ytterste stengel og lofter
den ene forlabben. De har merkelig bándaktige krop-
per og lemmer, med indre konturlinjer som ranke-
stenglene. Videre er bánd trædd igjennom ranken
oppe og nede. Bándene og stenglene er til dels stuk-
ket gjennom spalter i hverandre, sá det dannes smá
entrelacs. Elementene er de samme i den nedre brede
sonen. Stengelens lop folger et lignende prinsipp
som i den ovre sonen. Her dannes i alt fire store spi-
raler (uten dyr). To bánd er trædd igjennom grenver-
ket, her langsetter hornet. Alle stengler er flate og
bándlignende. Ornamentet nær hornspissen, som
har hatt et páskrudd beslag (?) ser ut som en krans av
bladtunger, men kan kanskje tolkes som masker,
jfr.«Fabeldyrhornet» og «Kong Olavs hom», kat. nr.
12 og 13.
Stil: Ornamentikken bygger pá en særtype av
romansk planteornamentikk, men stenglene er blitt
noe «temmet» og bándlignende. Höfðaletrið bygger
pá gotiske minuskler.
Kvalitet: Et vakkert arbeid. Skurden vitner om en
ovet hánd. Bokstavene i innskriftene særskilt fine.
Planteornamentikken med de bándaktige stengler
har fjernet seg noe fra den opprinnelige, mer orga-
niske ornamentikk, men bladene er godt utfort og gir
liv. Dyrene er temmelig stive og stillestáende.
4. 0vre höfðaleturinnskrift: «alliott | i | illa | fer |
suo | ad | ei | ma | uer |». I dette vers med báde bok-
stavrim og enderim, sier skjæreren trolig at verket
hans er sá stygt at det ikke kan bli verre.
Nedre höfðaleturinnskrift: «mines | horn | heil | »
(«Minneshorn» og «Vær hilset».)
Et par bokstaver, «M S», innskáret ved ovre kant,
trolig sekundære.
5. Ingen skáret datering.
6. Kunstindustrimuseets Venner kjopte hornet fra
Kaare Berntsen A/S, Oslo, for kr. 1200,- 16/10 1950.
7. I museumskatalogen opplyses: «Montering fra
1800-árene (ben og solvbeslag) nu fjernet.» Museet
har ingen nærmere opplysninger om det fjernede.
8. Mageroy, E. M., 1969. Samme forf. i Árbók 1970,
s. 50-54. Samme forf. 1987, s. 49-51. Gunnlaugur SE
Briem 1980, s. 146-148.
9. Ved sammenligning med daterte islandske ut-
skárne gjenstander av tre er jeg kommet til at en
datering til ca. 1600 eller noe senere kan være sann-
synlig.
«LOVSANGHORNET»
Museum fúr Kunsthandwerk, Frankfurt am Main.
(Undersokt 29/4 1974.)
1. 6197. Drikkehorn. Meget lyst og pent, nesten gul-
hvitt, morknende mot spissen. Litt svungen form. L.
ca. 46,5 cm, storste diam. 9,1 cm.
2. I 0vre kant huller og hakk etter beslag. En ca.
5 cm lang sprekk nedover fra kanten. Spissen bruk-
ket eller slátt av (ikke jevnt avskáret). For ovrig i
meget god stand. En oyeskrue av messing er satt inn
i det nederste skriftbelte. Et storre hull nær ovre kant
er trolig merke etter en tilsvarende.
3. Skurden. Plass: Utskjæringer tett i tett pá hele
overflaten, bortsett fra en smal glatt kant om mun-
ningen. Den vanlige inndeling i soner eller belter.
Skurdtype: Relieff, ca. 1 mm h0yt. Tre belter noe
opphoyde i forhold til det ovrige.
145