Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Page 160

KATALOG NR. 22
146
Motiver: Ornamentikk, innskrifter. Planteorna-
mentikken dominerer, brer seg i de to bredeste soner,
som avgrenses av to belter med höfðaleturinnskrift.
Nedenfor det nederste innskriftbeltet folger et
«vridd» parti. Hulkiler gár her spiralmessig rundt
hornet, ned mot en opphoyd ring med bándfletning.
Det ser ut til at hulkilene har fortsatt nedenfor
denne ring, men spissen er brukket av. Ornamen-
tikken i ovre sone er en dobbeltranke med utspring
nederst, fra en «tue» med siksakbord. Det er en ranke
i tilnærmet «islandsk stil». Stenglene er bándaktige
med indre konturlinjer. Tallrike smá treflikete blad
ligger báde langs stengelen og innerst i spiralene.
Ingen symmetri, uregelmessig stengellop. Fire hun-
delignende dyr med litt langstrakte kropper er inn-
filtret i rankespiralene og biter alle i en stengel, to av
dem bare i halve stengelen (stikker overkjeven inn i
en spalte langs midten av stengelen). De to andre: én
biter slik at overkjeven synes, én slik at underkjeven
synes. I den nedre sonen med planteornamentikk er
det ranker av samme type. De springer ut fra en pal-
mett nederst. En lignende palmett danner utfylling
et annet sted ved nedre kant. I denne sone er det bare
to dyr. Det ene biter over hele stengelen, det andre
bare over en del av den (eller kanskje over en liten
bladstengel som ligger langsmed den store). Bare ett
av dyrene i de to soner har kroppen pá skrá i forhold
til innskriftbeltene. Alle de andre er plassert omtrent
parallellt med dem. Bunnflaten er finstripet.
Begge innskriftbeltene er kantet med en bord av
bladtunger oppe og nede. Bokstavene er «höfða-
letur». Begge steder er to parallelle bánd trædd igjen-
nom bokstavrekken.
Det «vridde» parti har én innskriftlinje i hver hul-
kil, til sammen 6 linjer. Annenhver er med «höfða-
letur» (minuskler), annenhver med «munkaletur»
(majuskler).
Stil: Romansk og gotisk stil preger hele hornet.
Planteornamentikken og bándfletningen er romansk,
bokstavtypene i innskriftene gotiske.
Kvalitet: Planteornamentikken virker djerv, men
provinsiell. Rankespiralene til dels noksá uformeli-
ge, men bladene meget rutinert gjort. Dyrene har
temmelig stive kropper. Bokstavene i innskriftene
svært fine og fagmessige.
4. 0verste innskriftbelte: «dyrd | gude | faud»
Nederste -«- : «ur | og | sine | sie | »
I hulkilene pá det vridde parti,
linje 1: «sungin | og | »
linje 2: «HEILAUG»
linje 3: «um | anda | e «
linje 4: [ikke tydet]
linje 5: «hun | uan | ad»
linje 6: [ikke tydet]
Normalisering av den tydede del: «Dyrð Guði
Föður og Syni sé sungin og Heilögum Anda». («Syng
Gud Faders og Sonns og Den hellige ánds pris».
Skrivemáten «au» for «ö» var vanlig i middelalderen
og frem mot reformasjonstiden.) Museet har sendt en
meget god avstopning av innskriften i hulkilene.
Den er overlatt til Þjms. med háp om at det hele kan
bli tydet en dag.
5. Ingen datering á se.
6. Katalogen sier: Gekauft von Dr. Gtinther
Denecke, Wernigerode, 14.4.1927 fur 900.- M. «Platte
1043».
8. Omtalt og avbildet i Festschrift zum funfzigjáhr-
igen Bestehen 1877-1927, Kunstgewerbe-Museum,
Frankfurt am Main [1927], s. 24-26. Abb. 7 (vel fra
«Platte 1043»), OK 1930, nr. 99. Mageroy, E. M., 1970,
s. 88-90. Gunnlaugur SE Briem 1980, s. 133-134.
9. Forste halvdel av 1600-árene.
22.
Fig. 111
«VESTFIRÐIR-HORNET»
The Wallace Collection, London.
(Undersokt 18/4 1994.)
1. A 1331. Drikkehorn. Lyst og pent, gulhvitt.
Morkner noe mot spissen. Det midtre belte meget
morkere enn resten. Det kan skyldes et solvbeslag
som det ná bare er en liten rest igjen av. Ikke svungen
form, bare «halvsirkel». Ovalt tverrsnitt ved mun-
ningen. Storste diam. (beslaget) 7 cm, minste
6 cm. Lengde ca. 40 cm, mált langs ytre kurve.
2. Enestáende godt bevart. Munningsbeslag av
solv, med en rad nedhengende tunger (kan oppfattes
som palmetter). Fragmentet av et beslag om midten
er lite, bare én tunge oppover og én nedover fra et
innrisset midtbánd. Det má ha gátt helt rundt, for det
sitter smá stifter igjen, dessuten ses noen huller. Det
har vært beslektet med munningsbeslaget. Begge
sannsynligvis sekundære, men det ser ikke ut til at
det overste dekker noen skurd. - Homspissen har
muligens rester etter beis, den er páfallende mye
morkere enn ringen omkring. Spissen er hel, intet
tyder pá sekundær bruk som krutthom eller brenne-
vinshorn.