Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Side 161

KATALOG NR. 22
3. Skurden. Plass: Det meste av overflaten er deko-
rert. To hovedsoner med ornamentikk begrenses av
ett belte med innskrift og to med ornamenter. En
tredje sone er «vridd» og etterfolges av et mindre
innskriftbelte mellom to repstaver. Selve hornspissen
er for det meste glatt, men har innskárne linjer radi-
ært fra tuppen. Pá fire sider smá tverrstreker mellom
disse linjer, sá nár en ser det hele fra tuppen, ser man
et kors!
Skurdtype: 0vre innskrift er innskáret, likesá
ornamentet pá det nedre av de tre belter. Det «vrid-
de» parti har innskárne linjer og rader av nedsenke-
de smá kors. Disse bestár av to bátformede karve-
snitt som krysser hverandre. Ornamentikken pá
midtbeltet og i hovedsonene er i relieff, opptil 1 mm
hoyt, mens repstavene og höfðaleturinnskriften er i
hoyere relieff, opptil 2 mm.
Motiver: Ornamentikk, innskrift. Ornamentikken i
hovedsonene er rankeornamentikk i «islandsk stil»,
innbyrdes noe forskjellig i de to soner. Flate stengler
kroller seg i hverandre. Bladene er for det meste tre-
flikete, med stor rundet midtflik og mindre, spisse
sidefliker. Bladenes utformning i den ovre, storste
sone, viser mot Vestfirðir. Særlig er den store rute-
skraverte midtflik karakteristisk. Den er det ett
eksempel pá her. Stenglenes lop i 0vre hovedsone ser
meget innviklet ut. Men begynnelsen er klar. Pá hor-
nets fremside vokser det opp en «trestamme». Sá gár
det en hovedkroll ut til hver side (dette er altsá en
dobbeltranke), og det er grener og greners sidegrener
som danner hele monsteret. Det er passet noye pá at
nár en gren krysser over pá den ene siden, krysser
den tilsvarende gren under pá den andre. Det dannes
nemlig en akse ovenfor «stammen», og det er tilnær-
met symmetri pá hver side av den, men symmetrien
fortsetter ikke til hornets «bakside». Her blir monst-
ret noksá irregulært, men ikke noe tomrom!
I nedre hovedsone er det en noksá typisk plante-
ornamentikk i «islandsk stil». Til forskjell fra de ovre
stenglene er disse helt glatte, uten indre konturlinjer
eller tverrbánd. Begynnelsen er en enkelt stamme
nederst pá fremsiden. Her er det altsá en enkeltranke
som med sine forgreninger fyller hele feltet.
Midtbeltet har et symmetrisk monster. Omtrent
under «stammen» i ovre sone er et palmettlignende
motiv med tverrbánd. Derfra til hver side en lig-
gende hjerteform med palmett inni. Man kunne kalle
det omskrevne palmetter. (Andre eksempler pá dette
er omtalt ovenfor s. 42.) Fra hjertespissen til hver side
en stengel flankert av to treflikete blad med «lengde-
bánd», og stengelen ender i munnen pá en fisk! Det
er altsá to fisker, og spordene deres slynger seg i hver-
andre.
Beltet med innrisset ornamentikk. (Meget grunn, sna-
rere risset enn skáret.) En bolgelinje, med trefliket
skravert blad i hver bolge, gár ut til hver side fra en
skravert midtfigur. Rankeendene slynger seg i hver-
andre pá hornets «bakside».
Det «vridde» parti. Kan eventuelt tolkes som paral-
lelle bánd med indre konturlinjer (og smá kors langs
midten) skilt fra hverandre av fordypede render.
Stil: Ornamentikken er en fortsettelse av den
romanske spiralrankeornamentikk med smá treflike-
te blad, selv om vi her har á gjore med etterreforma-
torisk folkekunst.
Kvalitet: Skjæreren har behersket hándverket
godt. Ornamentikken i nedre hovedsone er særskilt
vakker og vellykket, bladene fint og rutinert utfort. I
ovre hovedsone mer noling nár det gjelder steng-
lenes lop og mer variasjon i bladstorrelsen.
4. Overste innskrift, med bokstaver som
Gunnlaugur SE Briem kaller «Tuscan Capitals»:
«s; miod ; a ; minnid ;».
Denne innskrift er tydet slik av hándskriftspesialist
Stefán Karlsson (i brev av 9/2 1995): «Mjöð á minnið
s[ignum] [eventuelt s[kenkjum]]». («La oss velsigne
[den] mjod [som helles] i minneshomet» eller «La oss
skjenke mjod i minneshornet».) Höfðaleturinnskriften
nær hornspissen: «m a r i» (Stár kanskje for María.)
5. Ingen.
6-8. De katalogopplysningene jeg har fátt, er fol-
gende: Dr. Ada Polak, London, opplyste i brev 16/1
1985 at hornet var katalogisert i tobindskatalogen
«European Arms and Armour» for 1938. Utskrift fra
den var vedlagt: «A 1331. Drinking horn. Bull's horn,
silver rim, fragment of a silver ornament in the
middle. Inscribed around the mouth: S. MIOD. A.
MINNID («Mead to the memory») The S, if not the
monogram of the owner, may be for Skál. Wt 0:9
(.255) Icelandic (?), C 14th.» (Dette er en litt forkortet
versjon av teksten jeg har sett pá i denne:) Wallace
Collection Catalogues. European Arms and Armour.
Vol. II. Arms. London 1962, p. 621. Ser ut til á ha opp-
trykk av opplysningene i katalogen for 1938. En
tilleggsopplysning i: Wallace Collection Catalogues.
European Arms and Armour. Supplement. London
1986, p. 268: A 1331 The silver of the rim bears a small
mark; a Dutch tax-discharge mark used after 1814
(Rosenborg3, No. 7553). Marc Rosenberg: Der
Goldschmiede Merkzeichen. Dritte erweiterte und
illustrierte Auflage. IV. Band/Ausland und Byzanz.
Berlin 1928. S. 394. Nr. 7553. Dette merket er en fisk.
Under fisken stár «o. Maas». Men det stár det ogsá
under mange andre merker. Overskriften pá denne
siden er: NIEDERLANDE - Neuere Stempelung.
Ved siden av fiskemerket stár: Gebiihren-
Quittungsstempel fiir Arbeiten von nicht gesetzlich
bestimmten Feingehalt, aber uber 250 %o, fúr Gold
und Silber, bis 1909 gebraucht. (Fisken er faktisk ikke
sá ulik den hele fisken i utskjæringen. Den andre har
147