Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Qupperneq 162

KATALOG NR. 23
hodet dekket av beslagresten.) Hvis merket virkelig
er der, sitter det overst pá yttersiden av beslaget og
er knottlite! Tyder pá at hornet har vært i Neder-
land(ene). Om «Tuscan Capitals» se Gunnlaugur SE
Briem 1980, s. 221.
9. Pá grunn av ornamentikken er jeg tilboyelig til
á plassere hornet omkring 1650. Det er særlig
«Vestfirðir-bladet» med den store ruteskraverte
midtflik som peker i den retning. Jfr. stol fra
Dýrafjörður, Þjms. 3058, som trolig er laget mellom
1647 og 1696, og en lár, Þjms. 2496, med árstallet 1656
(E. M. Mageroy 1967, II, fig. 99,100,80.) Men man vet
ikke om den ogsá forekom tidligere i árhundret.
23.
Fig. 112-115
«IhS-HORNET»
Horsens museum, Horsens, Danmark.
(Undersokt 30/4 1990.)
1. HOM 7606. (Et gammelt nr. 47 nær hornspissen
er streket over (fra en privatsamling?). Det nyere
nummer stár ved siden av med tusj. Endelig er det
páfestet en liten etikett med «13a».)
Drikkehorn. Fint, lyst materiale, gulhvitt til brunlig.
Den avskavede smale enden grá, fordi det ytre lag
her er fjernet. Svungen form. Storste lengde langs
konveks side ca. 35 cm. Herfra má trekkes ca. 1 cm,
da beslaget rager utenfor hornet. Diam. ved mun-
ningen 8 cm. Diam. i smalenden 2 cm.
2. Tilstanden meget god, men mye av overflaten er
avskavet ved smalenden og spissen avskáret, sá det
kan pá et tidspunkt ha vært brukt til brennevinshorn
med tapp i den enden og et lokk i den vide enden.
Denne kan ogsá være avkuttet. Et metallbeslag om
munningen gár ná et stykke ned over overflaten og
dekker noe av skurden. (Om gravert innskrift pá be-
slaget, se under punkt 7.)
3. Skurden. Plass: Utskjæringer pá hele overflaten
fra under munningsbeslaget og ned til det glatte
parti ved smalenden. Denne nederste del, 9-11 cm
lang, har kanskje ikke hatt skurd. Den er gjort 7-
kantet ved avskavingen. Dekorasjonen ovenfor er
inndelt i tre soner eller belter.
Skurdtype: Flatt relieff, for det meste ca. 1 mm
hoyt, men hoyere noen steder. S-en i IhS-monogram-
met opptil 2 mm hoy.
Motiver: Ornamentikk, figurer, innskrift. 0vre og
nedre sone har utelukkende planteornamentikk. Ca.
2 cm av den ovre er tildekket av beslaget. Det synli-
ge av skurden her er en planteranke av romansk
type. Stengelen gár i bolgegang, og hver buktning er
fylt av et trefliket blad med forlenget ytre flik som
danner et nytt trefliket blad. Stenglene har innskáret
midtlinje. I hvert av «hjornene» utenfor er klemt inn
et trefliket blad med forlenget flik som danner tre-
fliket blad!
Det nederste belte har en bolgeranke som danner
fire spiraler. Stenglene har indre konturlinjer.
Tverrbánd ved de ytre forgreninger. Smá treflikete
blad ligger langs stenglene. Innerst i hver spiral blad
med forlenget flik som i ranken i overste belte.
Den brede hovedsone har fire medaljonger. Det er
sirkelrunde ringer med höfðaleturinnskrift. Inni
ringen pá hedersplassen, overst pá hornets «frem-
side», er et stort Jesus-monogram, «IhS». Denne
medaljong synes á hvile pá de to nedenfor. Inni
höfðaletur-ringene her er skáret evangelistsymboler.
Det er en vinget love med glorie om hodet, tegnet for
Markus, og en vinget okse med glorie, tegnet for
Lukas. De holder hver sin bok mellom forlabbene.
(Oksen er av samme godmodige type som pá
«Treenighetshornet» og beslektede tidebokbilder.
Lovehodet noe mer klosset utfort.) Den fjerde
medaljongen er overst pá hornets konkave side, og
tangerer de to sistnevnte. Symbolet inni ringen her er
tegnet for Johannes, en orn med glorie om hodet og
med en bok i klorne. Fjærdrakt er tydelig markert.
Overst, mellom IhS-medaljongen og Johannes-
medaljongen, er det pá begge sider blitt plass til
rankeverk, forst og fremst en omfattende spiral
begge steder. Stenglene har indre konturlinjer, tverr-
bánd ved forgreninger. Bladene er treflikete, til dels
med «forlenget flik». I de mindre kroker mellom
medaljongene er det rankeelementer av samme type.
Stil: Planteornamentikken av romansk type.
Höfðaletur-bokstavene har utviklet seg av gotiske
minuskler. Evangelistsymbolene er av en type som
var vanlig omkr. 1500, sá de kan kalles sengotiske.
Kvalitet: God.
4. Et stort Jesus-monogram, IhS, fyller den ene
medaljongen.
Höfðaleturinnskriftene i ringene:
«ihesus | af | nazariet | kongur | v»
«sante | marcus | gud>/spialla | m»