Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Qupperneq 164

KATALOG NR. 25
solvring. Her kan det opprinnelig ha vært skarne rep-
staver. Slike flankerer nemlig de to langsgáende inn-
skriftfelter som folger nedenfor. Mellom disse er det
ná solvplater med drevne fremstillinger av dyr i
ringer, som kanskje imiterer fjernet skurd? Solvring
nr. 2 og 3 sitter over og under det nederste parti med
skurd. Dette er et belte med figurer. Figurene er to
dyr, en love og en vinget drake. De synes á krype
mot hverandre og bites. De gapende kjeftene har
lange tanngarder med spisse tenner (men de ser ut
som de smiler!). Pá motsatt side motes bakkroppene
pá den máten at drakehalen gár inn mellom bakbena
pá loven og ender vifteformig foran lovekroppen
ved ovre kant i feltet. Lovens hale ender i et trefliket
blad ved nedre kant. Fjærene i drakevingene er tyde-
lig markert, og pelsen pá dyrene ved prikking som i
ovre billedsone. Bunnflaten er skravert som der. Til
forskjell fra storparten av de bevarte islandske drik-
kehorn har dette et glatt udekorert parti nedover mot
spissen. Man kan spekulere pá om skurd kan være
fjernet her.
Stil: Skurden har et sterkt middelaldersk preg.
Dyrefigurene er temmelig «romanske». Den stáende
mannens drakt kunne hore hjemme i 1400-árene.
Den halvt knelendes hjelm er imidlertid et renessan-
setrekk. Bokstavene i innskriftene bygger pá gotiske
majuskler.
Kvalitet: En viss grovhet i utforelsen gir fremstil-
lingene folkekunstpreg. Heller ikke bokstavene er
særlig noyaktig skáret.
4. Innskriften med «munkaletur» er hittil ikke tydet
i sin helhet. Tre av bokstavene er skadet: De to forste
etter skilletegnet i det tversgáende belte, og den over-
ste bokstaven i det ene av de to langsgáende felter.
5. Ingen skáret datering (hvis den ikke skjuler seg
i innskriften!).
6. 24/3 1987. Gitt som gave «fra det norske til det
islandske folk» av den norske regjering ved utenriks-
minister Thorvald Stoltenberg.
7. Doris og Richard Blondell, Rochester, Minne-
sota, hadde kjopt hornet av en samler av krutthorn i
New York. Neppe mulig á fá vite noe lenger tilbake.
(Jeg skrev til denne samlers enke 14/21985, men fikk
aldri noe svar.) Det norske Kulturdepartement ved
Universitetet i Oslo/Oldsaksamlingen kjopte homet
av Blondell i juli 1985. Det kom til Þjóðminjasafn
íslands i 1987 (se ovenfor, punkt 6).
Solvbeslagene, i drevet og siselert arbeid, er sann-
synligvis fra slutten av 1800-árene, og neppe islands-
ke. Ringkjede- og dyremotivene synes á etterligne de
skárne pá selve hornet, men har fátt et fremmedartet
preg. Det samme gjelder dyrehodet pá spissen. Dette
er ikke stopt, men drevet, og satt sammen av to halv-
deler. Doppen er noe sprukken, gátt opp i loddingen.
Rankeborden her er en velkjent islandsk type med et
trefliket blad i hver buktning, men tilsvarende finnes
ná ikke i skurden pá hornet. En av de smale solv-
ringene om midten av hornet mangler ná. Intet stem-
pel noe sted.
8. Mageroy, E. M., 1986, s. 235-247. Samme forf.
1987, s. 44, 49, 50.
9. Forste halvdel av 1600-árene.
«FADER-HORNET»
Nationalmuseet, Danmark.
(Undersokt 29/10 1973.)
1. 1423/1943. Drikkehorn. Materialet lyst gulhvitt.
De opphoyde innskriftbelter aller lysest. Horn-
spissen nedenfor det nederste av dem er svært mork.
Litt svungen form. L. mált langs ytre kurve: ca. 43
cm. Diam. 7,9 cm.
2. Ganske god. Sekundære solvbeslag skjuler en
del av dekorasjonen. Beslagene har gravert spinkel
rankeornamentikk i renessansestil. Det midterste er
en solvholk som bæres av to stopte fuglefotter med
gravert fjærimitasjon. Kulen pá spissen er prydet
med st0pte eikelignende blad.
3. Skurden. Plass: Utskjæringer pá hele den synlige
overflate og under beslagene. Vanlig inndeling i
soner eller belter.
Skurdtype: Meget lavt relieff. To innskriftbelter
noe opphoyd i forhold til det ovrige.
Motiver: Planteranker, innskrift med höfðaletur,
forskjellige border. Ranken i den sonen som ná er
overst, har ingen egentlig begynnelse eller ende.
Stenglene er flate og bándaktige med indre kontur-
linjer. De danner fire sammenhengende spiraler. De
treflikete blad er uvanlig store. Perleraden langs
midten av midtflikene er temmelig uorganisk plas-
sert. Ranken i sonen som er gjemt under midtbe-
slaget (den er til dels dekket av lim) bestár delvis av
de samme elementer som den overste ranken, men
bladene er her noe mindre. Her er tre stengelspiraler,
hver med et dyr (love?). I begge rankesonene og i