Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Side 167

KATALOG NR. 28
fasong (jfr. den islandske tegneboken, AM 673a III4°),
renessansedrakt med vide ermer, og holder et septer
i hoyre hánd. Har muligens ogsá holdt noe i den
venstre. Pá den konkave side av denne sonen stár en
love som gaper og rekker tunge. Den stár pá bakbena
med forlabbene pá en trestamme eller stubbe. 3) En
linje med höfðaletur. 4) Et menasjeri bestáende av en
vinget flyvende drake med fæl gapende kjeft og
tungen ute, en stáende bjorn og et liggende hunde-
lignende dyr med hodet vendt bakover. 5) Den tapte
höfðaleturlinjen. 6) To dyr med forlabber og lang
hale. Halene er slynget i hverandre, én fot fra hvert
dyr motes, og de biter i hverandres nebblignende
snuter. 7) Bord av skrástreker (skadet).
Stil: Romanske/gotiske dyr med senere folke-
kunstpreg. Höfðaletrið bygger pá gotiske minuskler.
Kong Salomo har middelaldersk hárfasong, men
renessansedrakt.
Kvalitet: Kongen er ganske forseggjort, höfðaletrið
likesá, men ellers en noksá uvoren virkning.
4. 0verste höfðaleturlinje:
«frome | uinur l>l minn |»
Midtre;
«dreinglæga dreckid |»
(Nederste forsvunnet.)
«Etikettene» med innskárne latinske versaler:
«SA10M0N» «kONG» «FLAVGDREkI»
«BVIRIN» «ORMAR»
Normalisert: «Frómi vinur minn» [entall]
«Drenglega drekkið» [flertall]
(Drikk kraftig (som en kar).)
«Flugdreki»
(«BVIRIN» istedenfor «BJÖRN» er gátefullt. Det
samme gjelder ordet «VIET» pá tvers i overste linje.)
5. Ingen skáret datering.
6. Hornet ble i sin tid (tidspunkt ukjent) forært til
«Museum Vaterlándischer Altertúmer» i Kiel av en
pastor Rottböl, Brodersby, Angeln. Kom til Schles-
wig-Holsteinisches Landesmuseum 1935.
9. Ca. 1650.
«TO KONGERS HORN»
Nationalmuseet, Danmark.
(Undersokt 29/10 1973.)
1. 3. afd. 1424/1943. Drikkehorn. Lyst gulbrunt.
Kan ha vært noe svungent (spissen mangler). L.
langs ytre kurve 29 cm. Storste diam. 8,3 cm.
2. I god stand, bortsett fra at spissen er skáret av.
Dette viser at det har vært omgjort til krutthorn eller
brennevinshorn. Hullet i smalenden er boret i en
flate, sá hornet má ha vært tett eller nesten tett her,
tross avkuttingen.
3. Skurden. Plass: Et glatt parti overst ved mun-
ningen. For ovrig skáret dekorasjon pá hele den
bevarte overflate. Den vanlige inndeling i soner eller
belter.
Skurdtype: Innskrifter med innskárne bokstaver.
Den ovrige skurd i lavt relieff pá glatt bunnflate.
Motiver: Figurer, innskrifter, border. Figurfrem-
stillinger i to brede soner mellom smalere belter. De
to belter som er bevart, over og under ovre figur-
sone, har innskrift med innskárne latinske versaler.
Begge innskriftbeltene har en bord av bladtunger
langs ovre og nedre kant. Et tilsvarende innskriftbel-
te kan være avskáret ved smalenden. Her er bare en
bladtungebord bevart.
0vre billedsone er delt i to ved smale, loddrette
stoiper. I det ene felt en sittende kong Salomo, i det
andre en stáende kong Olav. Kong Salomo er frem-
stilt pá akkurat samme máte som pá «Kong Salomos
horn» (kat. nr. 27). Men fremstillingen er noe forgro-
vet. Her má det dreie seg om samme eller sterkt
beslektede forlegg. Foruten krone har kong Salomo
her glorie. Pá hver side av soylene som flankerer
ham, ses et loddrett skriftbánd. Den stáende kong
Olav pá motsatt side har ogsá krone og glorie, og i
likhet med kong Salomo langt hár og fullskjegg. Han
ser ut til á være ifort rustning med kappe over.
Holder rikseple med kors i hoyre hánd, langskaftet
153