Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Qupperneq 168

KATALOG NR. 29
154
0ks i den venstre. Han er flankert av loddrette skrift-
bánd.
Nedre billedsone er ogsá delt i to, ved dekorert
«stolpe» og innskriftbánd. I det bredeste felt ses en
kvinne og en mann i renessansedrakter. Hun stár pá
en trapp med to trinn, han nedenfor pá bakken (pá
en tue?). Hun holder en drikkekanne, tydeligvis lag-
get og med lokk, han et svært drikkehom med anty-
det skáret dekorasjon. Trappetrinnene har en innská-
ret innskrift. Det andre feltet har overst en vinget
drake som gaper og rekker tunge, nederst et hunde-
lignende dyr, som kanskje skal forestille en love.
Stil: Her er romanske reminisenser (dyrehoder,
vinget drake, bándbord pá baldakinbuen), men men-
neskefigurene er forst og fremst renessansepregede.
Kvalitet: Klesdraktene, særlig i nedre billedsone,
vitner om en ovet hánd. Dyrene er mer klosset gjort.
De er beslektet med dyrene pá «Kong Salomos
horn», som likevel virker noe mer forseggjorte.
4. Innskriften i ovre belte:
«DREINGER i FROMER ! DRECklD i AF88»
I nedre belte:
«DIGDMANNLEGA i IEINV | |»
Normalisert: «Drengir frómir drekkið af dyggð-
mannlega í einu». («Fromme karer drikk av [hornet]
dyktig hele tiden».)
Pá skriftbándene som flankerer kong Salomo:
«SA10M0I/I» «kONVNG». Pá skriftbándene ved
kong Olav: «REX OIAUUS HOr» «MARTYRO». Pá
skriftbándet ved siden av kvinnen med drikkekan-
nen stár: «DE.FRVWE.RED». Pá «trappetrinnene»
under henne: «GVT IAAR» og «DANk». Spráket her
er middelnedertysk. («Fruen (damen, kvinnen) sier».
«Godt ár». «Takk».) Pá en «etikett» i feltet med
dyrene kan noen bokstaver være fjernet. Bare en «M»
stár igjen.
5. Pá et «skilt» over kvinnen og mannen i nedre
billedsone er innskáret «1.3.5.8», et falskt árstall. Om
det her har státt et annet árstall eller noe annet, er
ikke godt á si.
6. Gitt til Nationalmuseets 2. afd. av byfoged
Bendtsen, Korsor. Senere avgitt til «FM» ( o: 3. afd.).
I 2. afd. hadde det nr. MCMLXI.
7. Nár man sammenligner de innskárne innskrif-
ter pá dette hornet med dem pá «Kong Salomos
horn» (kat. nr. 27), fár man mistanke om at skjæreren
kan være den samme, tross visse forskjeller i skurden
ellers.
8. Olrik, }., 1909, nr. 2, s. 29-30.
9. Ca. 1650. Árstallet kan ha vært 1658.
«VELKOMSTHORNET»
Þjóðminjasafn íslands, Reykjavik.
(Undersokt 25/7 1974 og 14/4 1999.)
1. Þjms. 261. Drikkehorn. Lyst gulhvitt, elfenbenlig-
nende. Litt svungen form. L. 40 cm. Diam. ca. 8 cm.
2. Overflaten slitt og fliser seg opp. Avkuttet i
begge ender og gjort om til krutthorn. Har trebunn i
den vide enden. (Tilfoyelse pá kortet i OK: «Spor av
rod, hvit, brun og gron farve.») Ná ses bare noen
brune flekker som neppe skyldes fargelegging.
3. Skurden. Plass: Har hatt skáret dekorasjon pá
hele overflaten. Vanlig inndeling i soner eller belter.
Skurdtype: Meget lavt relieff, som til dels virker
noe rundet.
Motiver: Figurfremstillinger, border, innskrifter
med höfðaletur. Den sonen som ná er overst, har pá
«fremsiden» en fremstilling av Syndefallet: to nakne
figurer, Adam og Eva, pá hver sin side av kunnska-
pens tre. De holder hver sin langstrakte frukt i hán-
den. Slangen slynger seg om trestammen. (Homet
kunne ha vært kalt «Syndefallshornet» eller
«Paradishornet».) Av paradisets hage ses to trær til,
som flankerer tre dyr pá hornets «bakside»: en hare,
en flyvende fugl, og en bukk med lange horn. Det
opphoyde belte som skiller denne billedsonen fra
den nedenfor, har en innskriftlinje mellom border.
Disse kan oppfattes som rombe- eller repstavborder.
I nedre billedsone er en kalvariegruppe, Kristus pá
korset med Maria og Johannes, plassert rett under
syndefallsscenen. To av figurene, den korsfestede og
Maria, er forholdsvis godt bevart, men Johannes er
avskavet, slik at bare litt av fotpartiet er tilbake. Et
hus ses i bakgrunnen til hoyre for ham. Visst ogsá
noen spisse hustak mellom Maria og korset. Det má
være Jerusalem som er antydet. Maria er fremstilt
helt frontalt. Korset er T-formet, og over Kristi hode
er et brett med innskárne bokstaver «INRI». Pá «bak-
siden» av denne sonen ses «Agnus Dei», Guds lam