Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Qupperneq 172

KATALOG NR. 33
158
turlinjer. Tre- og fireflikete blad av litt forskjellig
form skyter ut her og der og ligger langsmed steng-
lene. Innerst i hver spiral har det vært en stor blomst,
visstnok klokkeformet (avslitt).
Mellomste rankesone, nedenfor innskriftbeltet. Ogsá
her spiralranke med utspring nederst pá «fremsi-
den». Fra den forste store spiral skyter det ut grener
som danner en ny spiral pá hver side av denne. Noen
mindre spiraler til utfylling i sonen dannes av en
gren fra en av de store spiraler. Stenglene er litt
smalere enn i overste sone og visstnok uten indre
konturlinjer, bladene færre. De store «blomster» i spi-
ralene her er palmetter med en stor midtflik og to
mindre sidefliker.
Nedre rankesone. Ornamentet her er det best bevar-
te. Fra en urne vokser det opp en stengel. Den deler
seg i to grener, og mellom dem skyter det opp en
klokkeformet blomst pá tynn stilk. De to grener rul-
ler seg spiralmessig sammen. De er utstyrt med lan-
settformede svungne bladfliker. Den ene har ogsá et
firefliket blad. Innerst i spiralen avsluttes grenen av
en stor blomst, klokkeformet (muligens tulipan-
inspirert) med fem kronblad. En tredje spiral dannes
av en gren fra det ytterste av en av de forste spira-
lene. En blomst, som de nevnte, henger ned i
mellomrommet mellom spiralene her. Mindre, lig-
nende blomster pá stilk fyller ut i de ovrige «sten-
gelhj0rner». Samme slags blomster er brukt som
ringer eller skjedeblad flere steder pá stenglene.
Innskriftbeltet. Bokstavene er höfðaletur av den
sammenlenkede typen. (Her er ikke bánd trædd
igjennom bokstavrekken, men deler av bokstavene
selv er kjedet i hverandre langs midten. Jfr.
«Paradishornet», kat. nr. 15.)
Stil: Den romanske stil henger igjen i rankemons-
teret og i noen av bladformene. Höfðaletrið bygger
pá gotiske minuskler. De store blomster i overste
og nederste sone synes influert av blomsterbarok-
ken.
Kvalitet: Det ser ut til á ha vært et fint arbeid. (Alt
som er kommet med pá fotografiet, fig. 140, er tyde-
ligere enn pá selve gjenstanden, sá bildet má være
tatt for lakkeringen.)
4. Höfðaleturinnskriften er vanskelig á tyde, ikke
bare fordi det dreier seg om «sammenlenket höfða-
letur», men ogsá pá grunn av slitasje og lakk. Den
kan eventuelt ha dannet fortsettelsen av en innskrift
om den opprinnelige hornmunningen. (En silopren-
avstopning (negativ) av den bevarte innskrift er
overlatt til Þjóðminjasafn íslands, Reykjavík.) I den
sekundære trebunn er innskáret «S L S H», med et S-
lignende tegn nedenfor.
5. Ingen skáret datering.
6. Oppfort i museets tilvekstkatalog for 1896, uten
nærmere tidsangivelse. Kom til museet fra «Haroen
yderst i Romsdalen, hvor det siges at have været
opbevaret gjennem slægtled.»
7. Da hornet var med pá utstillingen «Benskulptur
og hornarbeider i Norge og pá Island ca. 500-1850» i
OK 1930, ble det i OK's kortkatalog tilfoyd: «brun og
gul patina; mot spidsen gronlig skjær; ved den
avskárete del sterk gron farve.» Dette ses ikke lenger,
vel pá grunn av lakken.
8. Aarsb. for 1896, s. 93, nr. 12. (Teksten her, av K.
Rygh, er den samme som i T.M.'s tilvekstkatalog,
bare litt forkortet.) OK 1930, nr. 105.
9. Pá grunn av de store blomster i rankene er jeg
tilboyelig til á plassere hornet sá sent som i 2. halvdel
av 1600-árene.
33.
Fig. 141-142 t
«NYTTÁRSHORNET»
Vasterbottens museum, Umeá.
(Undersokt 1/6 1994.)
1. B 694. Drikkehorn, omgjort til krutthorn.
Forholdsvis morkt overst og nederst, ellers lyst gul-
hvitt. Ovalt tverrsnitt nesten hele veien. Litt svun-
gent. Náværende lengde mált langs ytre kurve: ca. 38
cm. (Da er tretuten, men ikke proppen tatt med.)
Storste munningsdiameter 8,2 cm. Munningsdia-
meter pá tvers: 6,8 cm.
2. Bortsett fra skader som skyldes omgjoringen til
krutthorn, er det i meget god stand. Trebunn, visst-
nok ganske tykk, er stiftet pá i den vide enden.
Spissen avkuttet, og tretut med elfenbenspropp er
satt irtn. Tretuten, som er brunbeiset, har sprukket,
og en bit er borte. Proppen hvit og blank. Den har
hull tvers igjennom. Kan ha hatt en lukkende del i til-
legg. Ingen merker etter beslag. Hornets naturlige
farge i behold, bortsett fra noen sekundært morkne-
de partier. Det er boret et hull igjennom en av «rib-
bene» mellom rendene i det «vridde» parti, sá hornet
har vel hengt i en snor pá et tidspunkt. Overst ogsá
et hull (til snor?) tvers igjennom hornkanten og tre-
bunnen. Men dette er pá hornets «bakside», mens
hullene i det vridde parti er pá «fremsiden». Ellers et
igjentettet hull i det vridde parti og to mindre hull i
tretuten.
3. Skurden. Plass: Et glatt belte overst ved mun-