Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Qupperneq 176
KATALOG NR. 36
«JÓN ÞORLÁKSSONS HORN»
Nationalmuseet, Danmark.
(Undersokt 29/10 1973.)
andre festdeltagerne og med en flammende glorie
om hodet. I bakgrunnen en bue (antydet arkitektur?)
og en figur som kan tolkes som en due eller et plan-
temotiv (soylekapitél?). Pá bordet ses bl.a. et drikke-
horn pá fot, og i forgrunnen mange store kanner.
(Fremstillingen har for ovrig liten likhet med «Kana-
hornets», kat. nr. 14.)
Stil: Planteranken er av romansk type. Höfðaletur-
bokstavene bygger pá gotiske minuskler. Figurfrem-
stillingen har renessansepreg.
Kvalitet: Bokstaver og ornamentikk har fátt en god
og sikker utforelse. Jesus-skikkelsen er ogsá ganske
god, de ovrige figurer mer ubehjelpelige.
4. Höfðaleturinnskriften: «heidrid kögin | elskid |
gud | » («Hedre kongen, elsk Gud».) Den innskárne
innskrift pá medaljongrammen (latinske versaler):
«GLEDIVM ÞIOD GVDS MENN GIORVM OSS NV
KATA. SYNGIVM LIOD:»
1. 3. afd. 1421/1943. Drikkehorn. Materialet lyst
gulaktig overst. Morkner nedover mot spissen.
Formen usedvanlig rett (bare rundet én vei, ikke
svungent). Total lengde med beslag, mált langs ytre
kurve: ca. 61 cm. Munningsbeslagets diam. 10,2 cm.
2. Tilstand god. Overflaten noe ujevn, særlig pá
nedre halvdel. Hornet har ná tre messingbeslag, ett
om munningen, ett med fotter om midten, og en
rund messingmedaljong mellom de to, pá «baksi-
den» av hornet. Dessuten merke etter ett beslag len-
ger nede og ett om hornspissen. (Nærmere om de
bevarte beslag i punkt 7 nedenfor.)
3. Skurden. Plass: Skurd bare i to belter og én
medaljong, sá det meste av dette hornet er glatt og
udekorert.
Skurdtype: Det meste i meget lavt og flatt relieff.
Innskárne bokstaver i medaljongramme.
Motiver: Innskrifter, figurfremstilling, planteran-
ke, border.
0verste belte, nærmest munningsbeslaget, har en
linje med höfðaletur, med en smal siksakbord neden-
for.
Nederste belte, ovenfor midtbeslaget, har en plante-
ranke, med en smal siksakbord ovenfor. Ranken er
en bolgeranke av romansk type, hvor en gren innen-
fra hver «bolge» skjærer hovedstengelen, annenhver
gang over og under. Men bladverket har nyere preg.
Figurfremstillingen befinner seg i en rund medal-
jong mellom de to belter, pá hedersplassen pá «frem-
siden» av hornet. Medaljongrammen, med innskáret
innskrift, er i plan med hornets overflate, men figur-
fremstillingen fremtrer i relieff fordi bunnflaten er
svakt nedsenket innenfor rammen. Motivet er for-
s r\ vandlingenav vanntilvinibryllupetiKana. Jesuser
L fremstilt sittende for enden av bordet, storre enn de
Dette er begynnelsen pá et kjent islandsk salme-
vers diktet av Stefán Ólafsson (d. 1688):
Gleðjum þjóð guðs menn,
gjörum oss nú káta.
Syngjum ljóð sæt enn
síst er vert að gráta.
(«La oss som er Guds menn, glede folket. La oss
være lystige. La oss fortsette á synge sote sanger. Det
er ingen grunn til á gráte.»)
5. Ingen skáret datering.
6. Kom til 3. afd. fra 2. afd., hvor det hadde nr.
2446.
7. I dette tilfelle er beslagene neppe meget yngre
enn skurden. Den runde messingmedaljong synes á
kunne fortelle hvem drikkehornet var laget for. Det
graverte motiv er et vápenskjold innenfor en blad-
krans. Monogrammet i skjoldet, I T S, og bjornen
som er brukt som hjelmtegn, tyder pá at det tilhorte
Jón Þorláksson (ca. 1643-1712). Han var sonn av
Hólar-bispen Þorlákur Skúlason, og selv sysselmann
i Múlasýsla fra 1671 av. Salmedikteren Stefán
Ólafsson, som hadde diktet verset, var prest og prost
i Vallanes i Múlasýsla og hadde forbindelse med sys-
selmannen. (Mer utforlig om dette i E. M. Mageroy
1987, s. 50-55.) Munningsbeslaget har graverte sym-
metriske ornamenter. Det er dobbelt, fortinnet inn-
vendig. Midtbeslaget har en gravert ranke. Fottene
er stiliserte fuglefotter med rutemonster overst. De
har tre tær forover og én tá bakover og stár pá en fel-
les fotplate.
8. Olrik, J., 1909, nr. 11, s. 31-32. Mageroy, E. M.,
1987, s. 50-55. Gunnlaugur SE Briem 1980, s. 94.
9. Siste tredjedel av 1600-árene.