Búnaðarrit - 01.01.1893, Qupperneq 55
51
átta sig á því, að faktorar eru þjónar kaupmanna, sem hafa
hjer fastar verzlanir, og umboðsmenn þjónar kaupfjelaga
og kaupmanna, sem kaupa eða selja á erlendum mörkuðum.
Til þess að átta sig vel á verzluuinni, hygg jeg
nauðsynlegt, að greina hana svona sundur, eins og jeg
hef gert nú á pappírnum, einkum þegar menn ætla að
ræða um þær spurningar: hvað er innlend verzlun? og
hvernig á að leiða verzlunina eða verzlunararðinn inn í
landið ?
Áður en rætt er um þessar spurningar, væri líka
gott að geta áttað sig á því: Hvað er verzlunararður ?
í daglegu tali og hugsun svara menn þessu naum-
ast nema á einn hátt. Menn kalla verzlunararð ágóð-
ann, sem þeir hljóta, er reka þessa atvinnugrein, verzl-
unina, eða starfa að því er hana snertir; t. d. ágóði af
starfsfje verzlunarinnar, ágóði af vöruflutningum fyrir
hana og ágóði af kaupskapnum1 eða þeirra er kaupslaga.
En — í raun rjettri er verzlunararður það, sem þjóðin
hefur meiri not af þeim vörum, sem hún fær frá öðrum
löndum, en hún getur haft af vörum þeim, er hún læt-
ur í staðinn. Vezlun þjóðarinnar í heild, er raunar ekk-
ert annað en vöruskipti við aðrar þjóðir. Sje minna
gagn að þeim vörum, sem þjóðin fær frá útlöndum, en
þeim, sem hún lætur í staðinn, verzlar hún sjer í óhag;
og þótt hún fengi milligjöf í peningum, eru þeir pening-
ar engin uppbót, fyr en hún hefur fengið einhverjar
nauðsynjar sínar (o: vörur) fyrir þá. Jeg ætla mjer nú
samt ekki að tala mikið um verzlunararð í þessum skiln-
ingi, heldur hinum fyrnefnda, vanalega.
’) Jeg nota mjer orðið ,kaupskapur‘ um þfi, groin verzlunarinnar,
sem ekki er peningaverzlun og ekki vöruflutningar. Að vísu veit
jeg, að orðið hefur opt verið haft í jafn-víðtækri merkingu og
verzlun; en jeg gjöri það ekki.
4*