Læknablaðið

Ukioqatigiit

Læknablaðið - 15.01.2005, Qupperneq 85

Læknablaðið - 15.01.2005, Qupperneq 85
1975-1 984 / BERKLAVEIKI Year Mid-year population Pulmonary tuberculosis Meningeal tuberculosis Other forms of tuberculosis Tuberculosis (all forms) Number of deaths Rate per 100,000 population Number of deaths Rate per 100,000 population Number of deaths Rate per 100,000 population Number of deaths Rate per 100,000 population 1956 161,090 10 6 1 0.6 2 1 13 8 1957 164,766 6 4 - - 1 0.6 7 4 1958 168,494 6 4 - - - - 6 4 1959 172,006 6 3 - - 2 1 8 5 1960 175,574 4 2 - - 1 0.6 5 3 1961 178,675 2 1 - - - - 2 1 1962 181,768 4 2 - - 1 0.6 5 3 1963 185,481 3 2 - - - - 3 2 1964 188,848 2 1 - - - - 2 1 1965 192,304 3 2 - - - - 3 2 1966 195,610 2 1 - - - - 2 1 1967 198,674 4 2 - - - - 4 2 1968 201,244 4 2 - - - - 4 2 1969 202,920 5 2 - - - - 5 2 1970 204,104 2 1 - - - - 2 1 Table V. Death-rate per 100,000 populatiort for meningeal tuberculosis, by age, for five-year periods, 1911-1960. Agegroup (years) 1911-15 1916-20 1921-25 1926-30 1931-35 1936-40 1941-45 1946-50 1951-55 1956-60 Under 1 146 168 220 220 256 104 80 17 5 0 1-4 117 105 122 120 88 59 25 27 4 0 5-9 70 65 52 43 39 23 10 3 1 1 10-14 26 36 41 38 27 23 8 7 2 0 15-19 39 36 50 47 32 7 7 3 2 0 20-29 13 22 25 23 16 8 7 4 1 0 30-39 8 7 7 11 8 4 0 1 0 0 40-49 4 13 4 14 7 3 0 0 1 0 50-59 5 3 10 12 0 2 0 2 1 0 60-69 0 8 3 12 3 0 0 0 0 0 70-79 0 0 6 0 0 0 0 0 0 0 Total 33 35 39 38 28 15 7 5 1 0 manndauða aldursflokksins. Á tímabilinu 1956-60 er hann aftur á móti fallinn niður í 0 á þessu aldursskeiði eftir að hafa verið rúmlega 1% um sjö ára aldur og hæstur um 4% á aldursskeiðinu 36-45 ára. Eftir 60 ára aldur er lækkun berkladauðans á þessu tímabili miklu minna áberandi. Á töflu 4 sést að manndauðinn af völdum lungna- berkla fylgir yfirleitt sömu sveiflum og heildarberkla- dauðinn. Fram til ársins 1935 er hlutfallið á milli lungnaberkladauðans og dauðsfalla úr öðrum teg- undum berklaveiki um það bil 2:1 en smábreytist svo og verður nær 3:1 fram undir 1950. Á töflu 4 má einnig greina hin tíðu dauðsföll af völdum heilahimnuberkla. Frá 1913 til 1932, eða um 20 ára skeið, sveiflast þau frá 20 til nálega 50 miðað við 100 þús. íbúa. Af töflu 5 þar sem tíðni þessara dauðsfalla er sýnd sérstaklega samkvæmt aldri hinna látnu og fimm ára tímabilum frá 1911 til 1960 kemur í ljós að tíðnin er langmest hjá ungbörnum (einkum á 1. aldursári og til 4 ára aldurs) en lækkar mjög úr því. Er 15 ára tímabilið frá 1921-35 einkum áberandi hátt og gefa þessi dauðsföll einna gleggsta hugmynd um hve algeng berklasmitun hefur verið hér í land- inu á þessum árum og smitunaruppsprettur margar. Eftir 1935 fækkar dauðsföllum af völdum heilahimnu- berkla mjög og síðasta dauðsfallið úr þessari tegund sjúkdómsins verður á árinu 1956 enda er þá hin nýja sérhæfða lyfjameðferð sjúkdómsins hafin fyrir fáum árum. Ekki tel ég líklegt að mikil brögð hafi verið að því að læknar þekktu ekki sjúkdóm þennan, svo sér- kennilegur sem gangur hans er og litlar líkur á því að honum væri blandað við aðra sjúkdóma, enda að- staða til rannsókna á mænuvökva allgóð þegar hér var komið sögu. Heilasóttar (meningitis cerebrosp- inalis epidemica) er öðru hvoru getið hér á árunum Læknablaðið 2005/91 85
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140

x

Læknablaðið

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Læknablaðið
https://timarit.is/publication/986

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.