Múlaþing: byggðasögurit Austurlands - 01.01.1967, Qupperneq 170

Múlaþing: byggðasögurit Austurlands - 01.01.1967, Qupperneq 170
168 MÚLA.ÞING vaningum, enda fóru þeir ekki langt. í svonefndum Hellisfjörubökk- um kleif Sveinn niður og tíndi fjólur og blágresi í fallegan vönd og færði konungi, sem varð glaður við. Síðan var gengið upp að Nesi, og virti konungur fyrir sér bæina og sveitina og lauk lofsorði á, hve grösugt væri og útsýni fagurt. Hann skoðaði einnig bæinn og leit inn í hús, er opin stóðu, en enginn maður var þar heima, því að þaðan höfðu allir farið. Þá var gengið upp Nestúnið og upp á svonefndar Engjar og Engjabrúnir og litazt um. Konungur hafði við orð að ganga á fjallið, en af því varð ekki og haldið niður að Neshjáleigu. Sveinn sagði svo frá síðar, að sér hefði í hug komið að bjóða konungi inn, en af því varð þó ekki, og engar viðtökur hlaut kon- ungur í Loðmundarfirði aðrar en af hendi Sveins. Sveinn fylgdi þeim síðan til sjávar. Þar ítrekaði konungur boð sitt til Sveins, en þar sat við sama. Niðri í lendingu kvaddi konungur Svein með virktum; óskuðu þeir hvor öðrum heilla, en sáust ei síðar. Jafnskjótt og konungsbáturinn kom að skipshlið, var létt akk- erum og siglt til Seyðisfjarðar. Sögumaður stóð á bryggjunni á Seyðisfirði, þegar konungur og fylgdarlið hans kom í land. Ný trappa hafði verið sett við bryggj- una og klædd með dúk, einnig var hlið, þar sem gengið var upp á bryggjuna. Allt var fánum skrýtt. Lítið man ég frá hátíðinni, en minnisstæðir eru mér pípuhattarnir, sem minntu mig helzt á eld- húSstrompana í Loðmundarfirði. Á stöku stað var bláhvíti fáninn uppi bæði á húsum og bátum, og vakti það óánægju bæði í fylgd- arliði konungs og hjá Seyðfirðingum, sem ekki vildu móðga kon- ung. Sumir þessir fánar voru skornir niður af heimamönnum. Það þótti þó bót í máli, að sumir höfðu dregið bæði þann danska og íslenzka að hún. Þess má að lokum geta, að Sveinn þóttist skilja það á konungi, að orsökin til þess að hann fór ekki með bátnum, hefði verið sú, að hinn ólöglegi fáni var uppi. Ekkert þarf að vera ótrúlegt við þetta. Konungur sér, að bæirnir standa auðir og Sveinn á frískum fótum. Hér liggur eitthvað sérstakt til grundvallar. Gat það ekki verið konungöhollusta; ekkert meta konungar meir, hver sem í hlut á. Þetta styður einnig það, hve mikið kapp konungur leggur á það,
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212

x

Múlaþing: byggðasögurit Austurlands

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Múlaþing: byggðasögurit Austurlands
https://timarit.is/publication/1153

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.