Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Qupperneq 65

KAPITTEL IV
Arbeider av bibeltolkeren Brynjólfur
Det er fristende á bryte den kronologiske rekke-
folgen for á studere arbeidene til den eneste
hornskjæreren vi vet navnet pá, for vi gransker
de ovrige drikkehorn fra etterreformatorisk tid.
1550 er áret for reformasjonens seier pá
Island, og de horn vi kjenner av Brynjólfur
Jónsson ble utskáret ca. et halvt sekel senere. Det
er ikke mindre enn fire stykker, og to av dem
bærer árstall: 1598 og 1606. Brynjólfur var
bonde pá garden Skarð i Land i Rangárvalla-
sýsla. Hans fodselsár og dodsár er ikke kjent.
Det antas at han ble fodt omkr. 1550, og han
levde iallfall fremdeles 5/5 1627, da han ifolge
alltingsprotokollen var «dómsmaður» pá
Skarð.75
I dag er Brynjólfur mest kjent for noen
utskárne plater av hvalben, fra kirken pá Skarð.
Tre stykker var blitt gitt til Nationalmuseet i
Kobenhavn i tiden 1830-1836.11930 var de med
i en stor samling av islandske gjenstander som
ble forært til Þjóðminjasafn íslands i Reykjavík,
og er ná utstilt der. Det ser ut til at de er deler
av en storre dekorasjon, og at prekestolbryst-
ningen i Skarð kirke har vært prydet med slike
plater med utskárne bibelske figurscener, dels i
lavt relieff, men for en stor del i gjennombrutt
arbeid.76
Utskjæringene pá de bevarte platene (fig. 64-
66) kan gi oss et lite innblikk i Brynjólfs kunst
for vi studerer skurden pá de fire drikkehorne-
ne. Figurfremstillingene opptar det meste av
plassen. Den storste platen (fig. 64) har i den
store ovre halvpart flere uavhengige motiver,
uten tydelig feltinndeling. 0verst ses til venstre
Jesus pá korset, omgitt av engler med skrift-
bánd (ingen innskrift synlig) og engler som blá-
ser i basun. Pá midten folger en treenighets-
fremstilling som avviker fra de vanligste náde-
stol-fremstillinger ved det at Faderen holder
Kristi dode legeme uten kors. Den minner om
pietá-fremstillinger av Jesu mor Maria med sin
dode sonn i armene. Men dette er helt klart en
treenighet. Den hellige ánd ses i en dues skik-
kelse over Faderens hode, som bærer pave-
krone. (En slik utformning av nádestol-motivet
kjennes ogsá fra andre land.) - Lengst til hoyre
sitter Kristus med kongekrone og glorie som
dommer pá dommedag. Over ham svever
engler, én bláser i basun. Over Kristi venstre
skulder er det blitt plass til Kristus-symbolet
Guds lam med korsfane, og under ham mottar
sjelene dommen. De til venstre (pá Kristi hoyre
side) vender ansiktene oppad, mens sjelene til
hoyre faller hodestups ned i helvete med fot-
tene i været.77 Nederst i denne ovre halvpart er
Kristi himmelfart skildret. Hans fotter ses i
skyen over en flokk pá elleve apostler mellom
de «to menn i hvite klær» (som er utstyrt med
store englevinger). I nedre hjorne til hoyre ses
en knelende mann. Man kan sporre om det er
en tolvte apostel, eller en from mann fra senere
tid, f.eks. skjæreren selv, som i andakt mediterer
over begivenheten. Mest sannsynlig er det kan-
skje at Brynjólfur har hentet sitt motiv fra et
epitafium eller et utkast til epitafiebilde. I disse
minnetavler ble den avdode gjerne avbildet i
knelende stilling ved siden av en bibelsk scene.
Nedre halvpart av platen er delt i to felter.
I det overste ser man forst Kristus i graven, som
voktes av væpnede soldater, og i neste bilde
den oppstandne med seiersfanen. Han trár pá
en skikkelse, som nok er den personifiserte
dod, og stoter fanestangen ned i den. Endelig i
nederste felt vises nedtagelsen fra korset, med
sorgende kvinner i bakgrunnen.
En mindre plate (fig. 65) er sammensatt av
51