Hugur - 01.01.2019, Qupperneq 50

Hugur - 01.01.2019, Qupperneq 50
50 Klas Grinell verja heimspekinginn fyrir því að draga rangar ályktanir en þær ber að setja fram með sem knöppustum og hagnýtustum hætti.17 Suhrawardi þróaði einnig sérlega flókna og áhrifaríka frumspeki ljóss ins. Sam- kvæmt henni er veruleikinn byggður úr óefnislegu ljósi sem ljómar af Ljóss- ins ljósi, þ.e.a.s. Guði. Þetta kerfi líkist mjög útflæðiskenningu nýplatonist ans Plót inosar (204/205–270), en á þeim er þó sá mikilvægi munur að öll þau ólíku stig og gerðir efnislegs og óefnislegs ljóss sem heimurinn samanstendur af mynda óslitna samfellu. Með svipuðum hætti og skynsemin flæðir út úr Hinu eina hjá Plót inosi getur Ljóssins ljós einungis haft bein áhrif. Þau áhrif felast í einföldu ljósi sem aðeins er frábrugðið Ljóssins ljósi hvað styrk þess varðar. Þetta einfalda ljós er í senn sjálfstætt og ósjálfstætt, óháð að því leyti að það lýsir af sjálfu sér en háð þar sem það orsakast af Ljóssins ljósi. Af þessu ljósi geta því bæði stafað önnur óefnisleg ljós sem og fyrsti efnislegi hluturinn, sem er einfaldur hnöttur.18 Sjónin fær ekki numið óefnisleg ljós. Aftur á móti eru allar lífverur með með- vitund að hluta óefnisleg ljós og einmitt af þeirri ástæðu meðvitaðar um sig sjálf- ar. Óefnisleg ljós eru ólík að styrk en öll af sama toga. Við upphaf keðjunnar er Ljóssins ljós, sem samsvarar hjá Suhrawardi óhreyfðum hreyfli Aristótelesar og nauðsynlegri nærveru hjá Ibn Sina. Ekkert rof er á ljósflæðinu og því er, að mati Suhrawardis, sál hvers manns tengd kosmosinu, sem ljósið sem streymir úr Ljóssins ljósi heldur saman.19 Með ljósafrumspeki sinni tókst Suhrawardi að tengja saman útflæðishugmyndir undir aristótelískum og nýplatonskum áhrifum og ljósamyndmál úr Kóraninum og súfisma, sem styrkti svo hvort tveggja.20 Af þeim sökum hefur heimspeki hans mikið guðfræðilegt gildi, enda hafði hún mikil áhrif, einkum innan sjíagreinar íslams. Í heimspekilegu tilliti felst gildi Suhrawardis annars vegar í því að hætta að byggja á Aristótelesi (384–322 f.o.t.) en fylgja Platoni (429?–347 f.o.t.) í staðinn, og hins vegar í því að hann gagnrýndi vægið sem skilgreiningin hefur í aristótel- ismanum og hampaði þess í stað kenningunni um „þekkingu með nærveru“. Enda þótt við blasi að Suhrawardi teljist á meðal helstu frumkvöðla í sögu ís- lamskrar heimspeki er honum ekki ætlað neitt rúm innan vestrænnar hugmynda- sögu. Hlutverk vestrænnar hefðar á Vesturlöndum Um miðja 19. öld settu ýmsir evrópskir fræðimenn fram svonefnt „arískt líkan“ sem skýrði fornöldina á nýjan og áhrifamikinn hátt. Ólíkt Forn-Grikkjum sjálf- um héldu þeir því fram að forngrísk menning hefði einkum orðið fyrir áhrifum 17 Suhrawardi, Hikmat al-Isharq, 1. hluti, 5 o.áfr. Ziai, Knowledge and Illumination, 42 o.áfr. 18 Suhrawardi, Hikmat al-Ishraq, 90 o.áfr. ShiabuddinYahya Suhrawardi, Hayakal al-Nur/The shapes of light (Louisville: Fons Vitae, 1998). Sjá einnig Plotinos, Mystikern och reformatorn. Valda delar av Enneaderna (Stokkhólmi: Bonnier, 1927). 19 Suhrawardi, Hikmat al-Ishraq, 90 o.áfr. 20 Meðal mikilvægustu áhrifavalda eða fyrirrennara Suhrawardis má telja Abu Hamid Muhammad al-Ghazzali, Mishkat al-Anwar/The Niche of Lights (Provo: Brigham Young Unviersity Press, 1998). Hugur 2019-Overrides.indd 50 21-Oct-19 10:47:04
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197

x

Hugur

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Hugur
https://timarit.is/publication/603

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.