Úrval - 01.02.1948, Qupperneq 75

Úrval - 01.02.1948, Qupperneq 75
TRÚIN Á KROSSFESTAN TRÉSMIÐ 73 irm, G. G. Coulton, komst svo að orði: „Trúin á smiðinn kross- festa hefur dregið meira úr sjálfselsku mannanna en nokk- uð annað í mannlegri reynslu.“ Þetta trúaða fólk hefur aldrei verið fjölmennt á nokkurri öld, en ef umbætur hafa átt sér stað, þá eru það þessir fáu, helgir menn og spámenn, sem hafa valdið þeim. Farsæld sannkrist- inna manna laðar alltaf falska fylgjendur að í von um ábata; og jafnvel sannkristnir menn standazt ekki alltaf freistingu velgengninnar, mestu freist- ingu, sem til er. Þess vegna hef- ur kristindómurinn sínar dökku hliðar — ofstækismenn, hræsn- ara, stríð og ofsóknir. Engin skyldi neita tilveru þessara dökku hliða. Jesús spáði þeim, og jafnvel spámaðurinn Jesaja, átta öldum áður. En það stafar líka miklu ljósi af kristindómin- um; og það er þetta ljós, sem veldur því, að myrkrið sýnist svartara. Ef kenninga Krists hefði aldrei notið við, myndu styrjaldir, ofsóknir, ofstæki og hræsni allt vera talið sjálfsagt og eðlilegt. Þetta var til áður en kristnin kom til sögunnar; og ef kristindómurinn dæi út, myndi það halda áf ram óhindrað. Kristnir menn eru ekki allir sammála; þeir hafa mjög skipt- ar skoðanir. Sama máli gegnir um Búddatrúarmenn, Múham- meðstrúarmenn og guðleys- ingja. Menn eru misjafnir; það er eðli þeirra. Það væri grun- samlegt, ef allir kristnir menn væru á einu máli. Mér þykir það ákaflega grunsamlegt, hve Marxistar eru sammála í opin- berum ummælum sinum; það bendir til þess, að þau séu að- eins eftiröpun. Ef við er- erum heiðarleg, segjum við það eitt, sem okkur er sjálfum ljóst, en við erum ófullkomin og tak- mörkuð. Það er ekki hægt að setja allt Atlanzhafið í pottmál. En það kemst nógu mikið af Atlanzhafinu í pottmál, til þess að við getum greint það frá for- arvatni. Sýnishorn mitt hefur ekki verið stórt, því fer fjarri, en ætlun mín var að sýna fram á, að margir nú á dögum þekkja ekki mun á sönnu og ósönnu, og flestum stendur raun- ar á sama. Ef trúin er engin eða röng, hlýtur heimurinn að fara versnandi. Við getum gert hann betri, ekki auðveldlega, því að ekkert gott er auðvelt, en einfaldlega með því að biðja um hjálp, þar sem hjálp er að fá.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132

x

Úrval

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Úrval
https://timarit.is/publication/1841

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.