Úrval - 01.02.1948, Qupperneq 76

Úrval - 01.02.1948, Qupperneq 76
A hvað trúi ég? II. Skynsemistrú. Eftir Bertrand Bussell. EGAR ég reyni að gera mér grein fyrir, hver sé upp- spretta skoðana minna, bæði í hagnýtum og fræðilegum efnum, kemst ég að þeirri niðurstöðu, að flestar þeirra séu sprottnar af aðdáun á tveim eiginleikum: góðvild og sannleiksást. Lítum fyrst á góðvildina. Flest félags- leg og pólitísk mein í heiminum stafa af skorti á samúð, eða með öðrum orðum af hatri, öf und eða ótta. Fjandskapur af þessu tagi er algengur milli þjóða; oft hefur hans gætt milli stétta eða trúarflokka innan sömu þjóðar; í mörgum atvinnugreinum er öf- und þrándur í götu viðurkenn- ingar á miklum hæfileikum; Gyðingahatur, negrakúgun, fyrirlitning á öllum, sem ekki eru hvítir, hafa valdið og valda þjáningum þeim, sem beita kúg- uninni, engu síður en þeim, sem fyrir kúguninni verða. Sérhver fjandsamleg athöfn eða tilfinn- ing vekur viðbragð, sem aftur magnar hina fjandsamlegu at- höfn eða tilfinningu og mynd- ast þannig einskonar svika- mylla. IJr þessu verður einungis bætt með því að við ræktum með okkur og reynum að innræta æskunni góðvild og vináttu í stað óvildar, góðar óskir í stað illgirni, anda samvinnu í stað samkeppni. Ef ég væri spurður, hvers vegna ég trúi þessu eða hinu, mundi ég ekki skírskota til yfir- náttúrlegra máttarvalda, heldur aðeins til hinnar almennu óskar mannsins um hamingju. Þar sem hatrið drottnar, þar býr sorgin. Þegar gagnkvæmt hatur ríkir milli tveggja aðila, er það alltaf von beggja, að einungis annar þeirra gjaldi, en reyndin verður nálega alltaf önnur. Kúg- arinn og þrælahaldarinn þjást venjulega af ótta við uppreisn. Frá sjónarmiði heilbrigðrar skynsemi er óvild og f jandskap- ur heimskuleg. Ávextir þeiira eru styrjaldir, dauði, kúgun og píning, sem bitnar venjulega á
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132

x

Úrval

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Úrval
https://timarit.is/publication/1841

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.