Skírnir - 01.01.1874, Qupperneq 122
122
GRIKKLAND.
nra og landstjórn, en nokknS kvatfærinn og ráðríknr í raeira
lagi. Var8 hann fyrir þær sakir rekinn frá ríkjum 1866, og
Karl af Hohenzollern kosinn hðföingi í sta8 hans. Sí8an haf8ist
hann vi8 á þýzkalandi, og anda8ist í Heidelberg 15. maí f
fyrra vor, rúmlega fimmtngnr.
Gr i k k I an d.
J>a8 var trn og von kappa þeirra, er börSnst til lausnar
Grikkjnm undan áþján Tyrkja, a8 þjó8inni mnndi fleygja áfram
í öllnm gó8um hlntum, er hún væri frjáls or8in. Sú von hefir
mjög brug8izt. Rík frelsislnnd, áhugi á þjóSmálnm, ogfróSIeiks-
ást eru gó8ir kostir á hverrf þjó8, en þeir eru eigi einhlitir til
vi8gangs henni og þrifa; þa8 hefir sannazt á Grikkjnm. Enginn
frýr þeim vits, e3a þjóSlundar, og þróttmeiri frelsishug en þeir
hafa fáar þjóBir; en þeir ern litlir verklundarmenn og hrestnr
mjög eljn og þrek til fyrirhafnarmikilla framkvæmda, þeirra er
a8 alvinnnbrögSum lúta. Miklir si8gæ3ismenn hafa Grikkir og
aldrei veri8; i gáfnr hefir þeim jafnan þótt meira vari8, og
líta stórt á sig fyrir andlega atgervi sina. þeir eru IjettúSugir
og ljettlyndir. Á þessa lei8 er þeim borin sagan af þeim
mönnum, samlendnm og erlendum, er bezt hafa lýst þjóBlífi
þeirra og lnndarfari.
Fyrir sakir þjóSlýta þeirra, er nú voru nefnd, hefir hagur
landsins tekiB sárlitlum hótnm þessi frek 40 ár, er Grikkir
hafa átt me8 sig sjálfir. þa8 sjest bezt á því, hva3 fólkinu
fjölgar seint. Grikkland er enn me3 strjálbyggBnstu löndum i
Nor8urá!fu. Og þó eru þar afbragBs landskostir, svo sem öllum
er kunnugt, og landsbúar auk þess fremur sparneytnir og engir"
snndnrger3armenn i klæ8abur8i e8a hýbýlaháttura. Á guliöld
Grikkja bjuggn 7 miljónir manna þar sem nú er ekki nema
nokkuB á a8ra miljón. Enginn af atvinnuvegum landsins er í neinn