Eimreiðin


Eimreiðin - 01.04.1939, Qupperneq 49

Eimreiðin - 01.04.1939, Qupperneq 49
EIMREIÐIN MESTI RITDÓMARI NORÐURLANDA 161 af því hugsanir þeirra og störf fengu aldrei styrk í stærri fé- lagsskap. Einnig í bókunum um Danmörku koma alþýðuskáld les- endunum fyrir sjónir, meðal heimsfrægra skálda. En við- horí hinna dönsku alþýðuskálda gagnvart umheiminum er oðruvísi en alþýðuskáldanna norsku. Samgöngur eru hér þetri en í Norvegi. Það finst ekki „leynd Danmörk“ mitt í sjálfu landinu, en aftur á móti „innri Danmörk“, sem svarar til hins levnda Norvegs. Með öðrum orðum: í Danmörku hef- Ur tilfinningin fyrir leyndu undri lífsins einnig djúpa þýð- lngu í andlegum og menningarlegum skilningi. Ondvegisskáldin í fyrstu bókinni, „Dansk Nationalkunst“, ei'U þeir Henrik Pontoppidan og Jakob Knudsen. Báðir þessir nienn reyndu að sameina hugsjón og veruleika, og þeim fanst hau skáld lítils virði, sem aðeins æfðu hugarsvif og fagurfræði °g ekki könnuðust við baráttuna í hinu daglega lífi. Pontoppi- dan er eitt af orðríkustu skáldum Dana. Stíl hans hefur verið líkt við blómstrandi beykiskóg. En undir grænu laufinu blik- ar þó oft á sverðseggjar, sem skera gegnum alvöruleysi og volæði nútímans. dakob Knudsen er sá rithöfundur, sem hefur ákveðnara en n°kkur annar haldið því fram, að mannheimurinn væri tví- skiftur (dualistisk), og að maður rekist því ætíð á mótsetn- lngar milli hins ytra og hins innri manns. I hinum ytra heimi ráða lögin, sem halda þjóðfélaginu saman, og þau verða að ^arðveitast með hinum bitrustu vopnum, ef þörf krefur, því þjóðfélagið má ekki raskast. En hinn innri heimur getur ekki lotið lögum. Þar er frelsið rikjandi, frelsið til að ganga guði a hönd eða verða að öðrum kosti viljalaus auðnuleysingi, þyí guð er kraftgjafi lífsins. Og það er ósveigjanlegt lögmál róttlætisins, að eins og maðurinn sáir, svo mun hann og upp- skera. Eukdahl lýkur „Dansk Nationalkunst“ á ýtarlegri ritgerð Uln Johannes V. Jensen og Thorkild Gravlund. Og hversvegna a þeim? Vegna þess að bókin er gagnrýning á þeim skáldum, sem í andlegum skilningi tilheyrðu liðinni öld. En Johannes ^ • Jensen og Th. Gravlund tilheyra einnig tuttugustu öldinni. ^ál Johannesar V. Jensens og andagift er eins og sjölit regn- 11
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132

x

Eimreiðin

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Eimreiðin
https://timarit.is/publication/229

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.