Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar - 01.05.2015, Qupperneq 179

Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar - 01.05.2015, Qupperneq 179
178 og pólitíkur, listar og áróðurs, listar og hvunn dagslífs.79 Bæta mætti við upptalningu hennar tvenndunum listir og auglýsingar, hámenning og lág- menning, bókmenntir og myndlist. Þessi skörun kemur fram með ýmsum hætti í Birtingi, eins og sjá má af dæmum hér að framan, og er eitt af þeim einkennum sem gerir hann að róttæku módernísku tímariti. Á G R I P Móderníska tímaritið Birtingur Birtingur (1955–1968) var módernískt tímarit. Hann hafði það að markmiði að flytja strauma og stefnur alþjóðlegs módernisma til Íslands og efla þannig nýsköpun í listum og bókmenntum sem og menningarstarfsemi og umræðu yfirleitt. Hann var ekki eina tímaritið sem stofnað var á Íslandi í þessum tilgangi en hið langlífasta og tvímælalaust áhrifamesta. Módernísk tímarit eða lítil tímarit, eins og þau hafa einnig verið kölluð, gera uppreisn gegn hefðbundnum tjáningarformum og vinna að tilraunum og nýjungum. Flest þeirra eru skammlíf og eiga við fjárhagserfiðleika að stríða. Þetta á allt við um Birting. Honum var ætlað að ná til breiðs hóps almennra lesenda en um leið átti hann að vera opinn og óháður vettvangur fyrir listir og list- umræðu. Það er þó einkum tvennt sem gerði tímaritið að þeim mikilvæga miðli sem raun ber vitni. Annars vegar var ritið vettvangur fyrir innflutning og úrvinnslu hugmynda og hins vegar bauð það upp á líflega samræðu og skörun á milli ólíkra listgreina og listforma. Lykilorð: Módernísk tímarit, módernismi, íslenskar bókmenntir, menningarpólitík, prenthönnun A B S T R A C T The Modernist Magazine Birtingur Birtingur (1955–1968) was a modernist magazine whose objective was to introduce trends and movements of international modernism to Iceland, thus supporting not only innovation in art and literature but also in cultural activities and in the cultural debate in general. It was not the only magazine launched in Iceland to this end, 79 Sjá Ann Ardis, „Staging the Public Sphere: Magazine Dialogism and the Prosthesis of Authorship at the Turn of the Twentieth Century“, bls. 37. Ardis vekur athygli á því að rannsaka þurfi betur tímarit – og raunar prentið almennt – sem róttækasta miðilinn í byrjun tuttugustu aldar (bls. 30–37). ÞRÖSTUR HELGASON
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186

x

Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar
https://timarit.is/publication/1098

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.