Orð og tunga - 01.06.2016, Qupperneq 146

Orð og tunga - 01.06.2016, Qupperneq 146
136 Orð og tunga ingarkerfum með regluaðferð (Forcada o.fl. 2011:129). Einnig þurfa þýðingarkerfi með regluaðferð almennt smærri málheildir en töl- fræði leg þýðingarkerfi. Tölfræðileg þýðingarkerfi þurfa stór ar mál- heildir eins og t.d. The British National Corpus sem er um 100 milljónir orða. Þetta getur í sumum tilvikum orðið til þess að þýð ingarkerfi með regluaðferð henta betur fyrir tungumál lítilla mál svæða. 3.4 Vélþýðingar sem byggjast á dæmum Það er engin tilviljun að vélþýðingar byggðar á dæmum komu fram á sjónarsviðið um 1980 eða á sama tíma og fyrstu þýðingarminnin voru að líta dagsins ljós (Somers 1999:114–115). Þýðingarminni er gagn- virkt tæki fyrir mann sem þýðir. Dæmavélþýðingar eru aftur á móti í eðli sínu sjálfvirk þýðingartækni eða sjálfvirk aðferðafræði (Somers 1999:115). Meginþættir dæmavélþýðinga eru: • að bera setningar eða setningarhluta saman við gagnagrunn með raunverulegum dæmum • að auðkenna setningar eða setningarhluta sem eiga saman • að setja aftur saman (sjá hér fyrir neðan) setningar eða setn- ingarhluta til að skila þýddum texta á markmálinu Dæmavélþýðingar byggjast á stórum málheildum. Tvímála hliðruð (e. parallel) málheild er það sem til þarf. Þegar fundin hefur verið mál- heild sem hentar til verksins þarf að bera kennsl á þær setningar eða setningarhluta sem eiga í raun saman (Somers 1999:118–119). Reynslan hefur sýnt að skipta þarf setningum að einhverju leyti niður í hluta til að kerfið verði nógu nákvæmt. Hins vegar má ekki greina setningarnar svo mikið niður að samhengi týnist. Hér er því um að ræða ákveðið jafnvægi sem þarf að reyna að finna og skilgreina í hvert skipti sem dæmavélþýðingarkerfi er sett upp. Að lokum vaknar sú spurning hversu stór gagnagrunnurinn þurfi að vera, þ.e. hve mörg dæmi þurfi að vera aðgengileg í gagnagrunninum. Dæmavélþýðingarkerfi verða almennt betri eftir því sem dæmin eru fleiri en það á aðeins við upp að ákveðnum þröskuldi. Þegar honum hefur verið náð virðist kerfið ekki batna meira þótt fleiri dæmum sé bætt við enda eru þá orðnir svo margir þýðingarkostir í boði að það þarf í raun að fara aftur yfir textann (Somers 1999:119). Hins vegar getur verið mjög skilvirkt að tunga_18.indb 136 11.3.2016 14:41:19
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177

x

Orð og tunga

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Orð og tunga
https://timarit.is/publication/1210

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.