Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Qupperneq 57

57
blomster og blad pá tynne grener dannet av én enkelt linje. Ved A-en vokser de opp av en vase, ved P-en
klatrer en putto i en av grenene. Jeg tror vi kan si at den nevnte initial I er det mest islandskpregede i
hele bokens utsmykning. Ornamentalt behandlet er foruten initialer og vignetter den nevnte titelblads-
ramme, brukt aller forrest, dessuten foran profetenes boker og foran det nye testamente. Den er helt i
renessansestil, med en rekke bibelske figurscener og med kartusjer som rammeverk. Blant planteelemen-
tene som er forbundet med disse, oppdager vi likevel en gammel kjenning: planteranken i «islandsk stil».
Den har sneket seg inn nederst pá hver side. Her loper én rankestubb oppover og én nedover fra en vifte-
formet figur. Signaturen nederst pá denne ramme er av Halldór Hermannsson blitt oppfattet som GI,17
men det kan neppe være tvil om at dec skal være GT.18 Westergárd-Nielsen har klart nok vist at mono-
grammet GT pá det siste av de 27 bilder ikke má oppfattes som en kunstnersignatur i den forstand at
tresnittet skulle være biskopens eget verk, og han har sannsynligvis rett i at heller ikke disse bokstaver pá
titelbladsrammen trenger á antyde noe slikt. Men hvordan skal vi forklare det islandske innslag her og i
de to initialer I og O, nár bilder og ornamentikk forovrig (vignettene muligens unntatt) har et sá umis-
kjennelig utenlandsk (tysk) preg? Riktignok sier Westergárd-Nielsen: «Dette I-initial,-----erutvivl-
somt (pá grund af ornamentikken) skáret i Tyskland.»1!’ Det ser ut til at han særlig har festet seg ved de mer
renessansemessige trekk i dekorasjonen.20 At disse er av tysk opprinnelse, kan han sikkert ha rett i, men
om planteranken forovrig má vi hevde at den er islandsk. Pá den tid vi her beskjeftiger oss med, var
Island alene om slike ranker. Som vi har sett, er de fullt forklarlige pá bakgrunn av de retarderte romanske
ranker i islandske hándskriftilluminasjoner og i annet islandsk kunsthándverk, men som tyske (eller
danske) renessanseranker er de temmelig uforklarlige.21 Uten á pástá noe sikkert kunne det være fristende
á se et mer personlig initiativ av biskopen nettopp i disse islandske innslag i Biblían. Behovet har vært til
stede for en supplering av det ferdige utenlandske illustrasjonsmateriale man har kunnet skaffe, og bisko-
pen kan ha utfort eller latt utfore det manglende, kanskje pá grunnlag av initialornamentikk i eksisterende
islandske hándskrifter. Det er vel ogsá tenkelig at de tresnitt det her gjelder, kan være laget i utlandet
etter tegninger sendt fra Island.
Som vi ser, er biskop Guðbrands innsats ved Biblíans utsmykning sá vanskelig á fastslá med sikkerhet,
at vi ikke pá dette grunnlag kan si noe om hans eventuelle personlige stil. Det vi vet om ham som tre-
skjærer er ogsá minimalt, selv om enkelte bevarte utskárne tregjenstander er blitt tilskrevet ham. Blant
disse er en liten kiste av furu med innskrifter i höfðaletur og innskárne latinske bokstaver, geometriske
border, forskjellige dyr i ringer, planteranker (fig. 18). Da denne kisten kom til Þjóðminjasafn fslands i
1865, ble det sagt at biskop Guðbrandur skulle ha skáret den til sin datter.22 Dette virker ikke uten videre
sannsynlig. Dyrene er temmelig klosset utfort, og de tre rankestubber, som alle har sin plass pá kistens
forside, er av svært ujevn kvalitet. Den ene burde forovrig heller kalles en opprett plante. Den har en
rett midtstengel med sidegrener som til dels er «skjott pá» den pá en hoyst uorganisk máte. Den midtre
17 Islandica IX, s. 30.
18 T-en har noyaktig samme form i bildet av Noas ark,
til 1. Mos. VII, hvor det med latinske bokstaver stár: DER
KASTE NOE. (Jfr. Westergárd-Nielsen, op. cit., s. 375-
376.)
19 Op. cit., s. 365.
20 Se op. cit., s. 376 hvor han nevner at initialen I er
«udstyret med bukkehoveder» — dette i forbindelse med
omtalen av et par bukkehoder (værhoder) i titelbladsram-
men. Disse er etter hans mening et av de trekk som taler for
at tresnittet til denne ramme var bestilt i utlandet til sær-
skilt bruk for Guðbrandsbiblía.
21 For sikkerhets skyld har jeg lett etter slike planteformer
i illustrasjonene i folgende verker: A. Schramm: Die Illu-
stration der Lutherbibel, Lpz. 1923. Hans Tausens over-
settelse av de fem Moseboker, Kbh. 1535. Christian III’s
Bibel, 1550. A. Lichtwark: Der Ornamentstich der deut-
schen Fríihrenaissance, Berlin 1888. J. E. Wessely: Das
Ornament und die Kunstindustrie in ihrer geschichtlichen
Entwickelung auf dem Gebiete des Kunstdruckes, I—II,
Berlin 1877. Peter Jessen: Meister des Ornamentstichs, B. 1,
Berlin 1924.
22 Skýrsla I, s. 116.