Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1874, Qupperneq 10

Skírnir - 01.01.1874, Qupperneq 10
10 ALMENN TÍÐINDI. ASrir taka ekki svo djúpt í árinni, en telja þó ómissandi a8 nema nr lögum erfSarjett, og láta landstjórn rá8a vinnu- kostum verkmauna, eptir allt öSrum reglum en á<5ur hefir vi8 gengizt. J>a8 eru Jöfnunarmenn (Sósíalistar). Enn eiga verk- menn marga vini, er þykir hvorugt Jietta takandi í mál, en telja meiniÖ J>ó ekki ólœknandi. J>essa trú hefir allur þorri fræöi- manna Jeirra, er fást vi8 rannsóknir um J>a8, hvernig almenn- ingi megi bezt takast fjár a8 afla og hvernig Jess megi hagan- legast neyta. Sömu trúar er og fjöldi verkmanna sjálfra. En óbrig8ult rá8 vi8 meininu hefir feim ekki heppnazt enn a8 finna. Og enn tvisýnna er, hvort nokkur kostur yr8i a8 beita J>vi, þótt þa8 fyndist. A8al-rannsóknarefni8 er, á hvern hátt verkmenn megi ver8a a8njótandi meiri ar8s af vinnu sinni, svo, a8 þeir, sem fje8 leggja til, ver8i þó vel ihaldnir. Um þetta eru svo margvislegar skoBanir, a8 hjer yrfei of langt upp a8 telja. \ — Kenningar Sameignamanna og Jöfnunarmanna eru svo vaxnar, a8 þeim yr8i ekki komi8 fram nema me8 ofríki og vo8alegum byltingum. Alþjó8afjelagi8 mikla (Internationale), er stofna8 var fyrir tíu árum, hefir heldur ekki dulizt þess, a8 slíkt væri áform sitt, og öllum er kunnugt, hva8 gó8an þátt þa8 hefir átt í Parísarupphlaupinu 1871 og ófri8num á Spáni ári8 sem lei8. Me8 slíku athæfi ver8ur þa8 verkmönnum a8 ó!i8i einu. J>a8 eru þeir líka víba farnir a8 sjá, og er þa8 gó8s viti. Máttur alþjó8afjelagsins vir8ist auk þess vera farinn a8 rjena. J>a8 er or8i8 sjálfu sjer sundurþykkt, svo sem geti8 er um í Skirni í fyrra. Ári8 sem lei8 hefir uppdráttaisýkin ágerzt. Á ársfundi í Haag sumari8 1872 klofnaSi fjelagiB í tvennt. Fylgdi önnur sveitin Karli Marx, hinum gamla forseta fjelagsins; hin var8 me8 Bakunin frá Rússlandi. í sumar er lei8 áttu báSar deildirnar hvor eptir a8ra ársfund í Genf, og var hann ekki betur sóttur en svo, a8 tæpir þrír tugir menna ur8u á hvoru þinginu, og nær helming þeirra úr sjálfri Sviss. Marx og Bakunin komu hvorugur. ASalstarfi hvors fundarins var a8 bannsyngja hina sveitina. BakuninsliSar ætluSu a8 setja nýtt skipulag á fjelag sitt; en þa8 gat ekki tekizt, fyrir því a8 enginn vildi þurfa ö8r-
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.