Tímarit Máls og menningar


Tímarit Máls og menningar - 01.03.1951, Side 62

Tímarit Máls og menningar - 01.03.1951, Side 62
52 TÍMARIT MÁLS OG MENNINGAR hann langaSi ekki að finna aftur þá fyrri, hann vildi ekki hverfa aftur. Hann vissi aS eitthvaS þaS hafSi hann lifaS sem olli því aS aldrei myndi hann verSa aftur sá sem hún sagSi aS veriS hefSi hann. Hin sagan hafSi haft upphaf og hún hafSi haft endi. Og viS varS engu bætt, hún varS ekki tekin upp aS nýju til aS auka viS hana. Nú var önnur saga sem byrjaS hafSi þetta kvöld er hún hafSi mætt honum og tekiS í hönd honum og sagt: Pedro, og leitt hann burt meS sér til lífs úr dýflissu þess lifandi dauSa sem tilvera hans hafSi veriS er hann vakn- aSi á spítalanum, sár. Og þessi saga mátti aldrei enda. Aldrei. En stund- um greip hann óskiljandi hryllingskennd, ótti sem var svo mikill og tak- markalaus aS honum fannst aS hann myndi ekki rúmast inni í honum og hann myndi springa sem belgur blásinn of miklu lofti og hann svim- aSi af óttanum og öryggisleysi og þaS var stundum eins og þegar hugur manns tekur aS ferSast um ómæli geimsins og mæla og meta fjarvídd- irnar í stjörnunum á móti smæS sinni og umkomuleysi. Og hann hélt henni í faSmi sér fast svo aS hún fann sárt til en skildi hann og elsk- aSi sársaukann og hann sagSi: Juanita. Juanita, hrópaSi hann næstum því. Ég má aldrei missa þig. Aldrei. Ég má aldrei missa þig. — Þú missir mig aldrei, sagSi hún. Ég er konan þín, Pedro. V Svo var hún meS barni. Þegar hann vissi þaS, gat hann ekki sagt neitt en strauk hár hennar blítt og varlega og augu hans voru rök svo aS hann gat ekki litiS á hana en horfSi yfir öxl hennar á ljós kvöldsins fæSast í bláu upphafi dimmunnar og hugsaSi: Ef ég missi þig, þá dey ég. En þaS var eitt kvöld aS þaS komu flugvélar yfir borgina. Drunur þeirra skáru sig hrjúfar og hlaSnar allri vonzku heimsins gegnum sval- an friSinn sem var réttur jarSarinnar eftir brennandi hita dagsins er sólin hafSi miskunnarlaust hellt fljótandi blýi sínu yfir brúna háslétt- una og húsin og fóIkiS. Þegar hann kom heim átti hann hvergi heima. Og hann átti enga konu og aldrei myndi hann eiga neitt barn. Þeir fluttu hann á geSveikrahæliS og hjúkrunarfólkiS kallaSi hann: Manninn frá Mars.
Side 1
Side 2
Side 3
Side 4
Side 5
Side 6
Side 7
Side 8
Side 9
Side 10
Side 11
Side 12
Side 13
Side 14
Side 15
Side 16
Side 17
Side 18
Side 19
Side 20
Side 21
Side 22
Side 23
Side 24
Side 25
Side 26
Side 27
Side 28
Side 29
Side 30
Side 31
Side 32
Side 33
Side 34
Side 35
Side 36
Side 37
Side 38
Side 39
Side 40
Side 41
Side 42
Side 43
Side 44
Side 45
Side 46
Side 47
Side 48
Side 49
Side 50
Side 51
Side 52
Side 53
Side 54
Side 55
Side 56
Side 57
Side 58
Side 59
Side 60
Side 61
Side 62
Side 63
Side 64
Side 65
Side 66
Side 67
Side 68
Side 69
Side 70
Side 71
Side 72
Side 73
Side 74
Side 75
Side 76
Side 77
Side 78
Side 79
Side 80
Side 81
Side 82
Side 83
Side 84
Side 85
Side 86
Side 87
Side 88
Side 89
Side 90
Side 91
Side 92
Side 93
Side 94
Side 95
Side 96
Side 97
Side 98
Side 99
Side 100
Side 101
Side 102
Side 103
Side 104
Side 105
Side 106
Side 107
Side 108
Side 109
Side 110
Side 111
Side 112
Side 113
Side 114
Side 115
Side 116
Side 117
Side 118
Side 119
Side 120
Side 121
Side 122
Side 123
Side 124
Side 125
Side 126
Side 127
Side 128
Side 129
Side 130
Side 131
Side 132

x

Tímarit Máls og menningar

Direkte link

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit Máls og menningar
https://timarit.is/publication/1109

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.