Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar - 01.05.2015, Qupperneq 34

Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar - 01.05.2015, Qupperneq 34
33 Gjarnan er minnst á verk Williams Painters The Palace of Pleasure (1566– 7) í yfirlitsritum sem fjalla um leikbókmenntir eða bókmenntasögu Englands. Sú staðreynd að það er talið uppspretta söguþráða sem leikskáld Elísabetartímans, þar á meðal Shakespeare, nýttu sér við samningu verka sinna hefur forðað því frá þeirri algjöru gleymsku sem hafa verið örlög flestra nóvellusafna frá þessu tímabili. En The Palace of Pleasure hefur hins vegar ekki hlotið neina athygli að ráði á eigin forsendum eða verið skil- greint sem annað og meira en auðveldlega afgreiddur hlekkur á milli mik- ilvægari verka og hefða.1 Helstu undantekningarnar á þessu eru þeir Joseph Haslewood, sem rit- stýrði verkinu og gaf út sjálfur árið 1813, og Joseph Jacobs, sem ritstýrði útgáfu sem byggir á vinnu Haslewood og var gefin út 1890.2 Á síðustu árum hafa fræðimenn sem áhuga hafa á prósaverkum frá þessu tímabili 1 Þessi grein er unnin upp úr kafla í doktorsritgerð minni Building and Rebuilding the Palace of Pleasure: Translation and Rewriting in Early Modern England sem var varin við íslensku- og menningardeild í maí 2015. 2 William Painter, The Palace of Pleasure, 1567, 3 bindi, New york: Dover Publica- tions, 1890; endurprentað 1966. Auk þessara tveggja 19. aldar útgáfna könnuðu þeir Emil Koeppel og Douglas Bush uppruna nokkurra frásagna, René Pruvost fjallaði um þær sögur sem komnar voru frá Bandello líkt og Herbert G. Wright gerði um sögurnar frá Boccaccio á fyrri hluta 20. aldar. Emil Koeppel, Studien zur Geschichte der Italienischen Novelle in der Englishen Litteratur de Sechzehnten Ja- hrhunderts, Strassburg: Karl J. Trübner, 1892; Douglas Bush, „The Classical Tales in Painter's Palace of Pleasure“, Journal for English and German Philology 23, 3/1924; René Pruvost, Matteo Bandello and Elizabethan Fiction, Paris: Librairie Ancienne Honoré Champion, 1937; Herbert G. Wright, Boccaccio in England from Chaucer to Tennyson, University of London, Athlone Press, 1957. Ásdís sigmundsdóttir Höll ánægju og gagnsemi Um innkomu Palace of Pleasure eftir William Painter í bókmenntakerfi 16. aldar á Englandi Ritið 2/2015, bls. 33–64
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186

x

Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar
https://timarit.is/publication/1098

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.