Réttur


Réttur - 01.02.1926, Qupperneq 107

Réttur - 01.02.1926, Qupperneq 107
Rjettur] KOMMUNISMINN OG BÆNDUR 109 þar sem alt land var gert að þjóðareign og hið skilyrðislausa jarðarafgjald afnumið með öllu, en meginhluti mismunarent- unnar látinn renna í vasa hinna vinnandi bænda sjálfra, en aðeins lítill hluti til ríkisins. Allar þessar ráðstafanir höfðu það í för með sjer, að framleiðslan í landbunaðinum jókst ákaflega á skömmum tíma og heldur enn áfram með risa- skrefum. Nú hefur iðnaðurinn einnig tekið gífurlegum fram- förum, svo ríkinu hefir verið mögulegt að verða við eftir- spurnum bænda eftir iðnaðarafurðum, vjelum og verkfærum. Pað er augljóst að öll þessi þróun miðar að auðsöfnun í sveitunum. Og nú eru það ekki síst stórbændur (Kulak), sem færast í aukana. — Nú er það áform valdhafanna í Rússlandi að koma jafnaðarstefnunni í framkvæmd. Ýmsir andstæðingar bolsjevikkanna halda því fram, að til þess sje ný bylting gegn stórbændum nauðsynleg og í kommúnistaflokknum rússneska hafa heyrst raddir sem ganga í svipaða átt. Samdráttur auðmagnsins í hendur einstakra manna, hlýtur að hafa í för með sjer aukna stjettabaráttu. En er þá slík þróun ekki harla íhugunarverð í þjóðfjelagi þar sem komm- únistaflokkur hefir forustuna? Er nokkurt vit í því frá sjónar- miði atvinnumálanna að magna á móti sjer öfl, sem síðan verður að bæla niður með valdi? Vissulega er ekkert vit í því. Stjettabarátta er að vissu leyti óhjákvæmileg, en þar sem hið vinnandi fólk hefur völdin, verður að beina henni inn á þær brautir, að hún verði til þess að efla atvinnulífið en ekki til niðurdreps. Höfuðviðfangs- efnið er að beina samdráttarþróun auðmagnsins inn á sósíalis- tískar brautir. Hver eru ráðin til þess? Lenin sagði einhverntíma, að í Rússlandi væri kommúnistískt þjóðfjelag = ráðstjórnarfyrirkomulag -þ raflagning sveitanna. Og vart var hægt að hitta naglann betur á höfuðið. Sósíalistísk samvinna meðal bændanna í Rússlandi er beinlínis nauðsynleg, til þess að hægt sje að nota nýtísku aðferðir og koma upp stórframleiðslu í landbúnaðinum. Og til þess er raflagning sveitanna einnig nauðsynleg. Hlutverk rússnesku kommúnistanna í landbúnaðarmálum er
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154

x

Réttur

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Réttur
https://timarit.is/publication/319

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.