Fróði - 01.01.1914, Qupperneq 41

Fróði - 01.01.1914, Qupperneq 41
FRóDI 105 veistu þetta? Hefur þú nokkurn tíma reynt þaS? “Ég hef sjálfur séð,” segir Peebles, “burðar karlana í Smyrna í Litlu Asíu bera á bakinu tvö, þrjú, fjögur hundruð pund allan daginn, og þó nærast þeir ekki á öðru en hnefafylli af vínberjum og fíkj- um, eða þurru brauði, fáeinum dates og olives. “Ég hef séð Spánverja og kynblendinga í Mexiko, Yucatan og Mið-Ameríku vinna í námunum, eða við olíu, eður vínpress- una allan daginn, en á kvöldin dansa þeir og leika sér, og þó lifa þeir ekki á öðru en melónum, ávöxtum, bananas og brauði, sem þeir dýfa í viðsmjör (olive oil). “Eg hef séð Kínverja í Canton, og víðar um Kínaveldi bera burðarstólinn með manni í á öxlum sér allan daginn í sextán klukkutíma, eða vinna á ökrunum jafnlangan tíma, og þó lifa þeir mestmegins á hrísgrjónum, hnetum og ávöxtum. Allir sagnfræðingar vita það, að hermenn Rómverja hinna fornu höfðu störf mikil af hendi að inna, vegagjörðir, vatns- leiðslu, byggingar, hergöngur langar og erfiðar, með þungum vopnum og vistum, sem þeir þurftu að bera. Þeir lögðu undir sig heiminn, en lifðu þó hérumbil eingöngu á ávöxtum, þurru hveitj og bygg-brauði, sem þeir dýfðu í súrt vín. Ef menn nú vilja spyrja, hvað menn skuli eta og hvað ekki, þá er fljótsvarað, að menn skutí ekki eta dýrakjöt, hvorki svína- kjöt eða nautakjöt eða sauðakjöt, ekki fiska eða fugla, ekki svínafeiti eða sósutegundir, ekki ostrur eða æsandi kryddmeti, svo sem pickles, pipar, mustard, catsup, mince pies, heita brauð- snúða, súrkál, og margt fleira, sem kryddmeti kallast. Ekki skyldu menn heldur neyta æsandi drykkja af neinu tagi og fara hægt að te og kaffi Aftur á móti skyldu menn eta hnetur af öllum tegundum, en smámalaðar og korntegundir, svo sem hveiti, mais, bygg, hris- grjón, hafra, rúg, baunir, celery lettuce, spinach, plómur, oranges, carrots, rauðabetur, (beets, og fleira af þeim tegundum. Af ávöxtum eru góðir epli, perur, peaches, plómur, oranges, melons, vínber, fíkjur, dates, sveskjur, (prunes) og svo mjólk, rjómi, smjör, egg og nýr ostur. Þetta er vanalega kallað jurta-
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96

x

Fróði

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Fróði
https://timarit.is/publication/427

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.