Stefnir: tímarit um þjóðmál og fleira. - 01.05.1934, Qupperneq 53

Stefnir: tímarit um þjóðmál og fleira. - 01.05.1934, Qupperneq 53
Stefnir] St j órnmálaþættir. 51 leiðir það til hækkunar á kaupi og til hárra bankavaxta. Til þess að hamla móti óeðlilegri hagsveiflu reynir því hver vitur stjórn, að draga úr þessu með því, að fara sér þá hægt. Það er löngu orðið kunnugt, að á eftir svona tímum kemur jafnan annað tímabil, þegar deyfð er yfir öllu, lítið um atvinnu og fáir, sem kæra sig um eða þora að leggja í nokkur fyr- irtæki. Þá á það opinbera að komafram á sjónarsviðiðmeðþað, sem það hefir safnað á góðu ár- unum, og reyna þannig að halda jafnvæginu. Þet.a er nákvæmlega það, sem stjórnin gerði á árunum 1924— ’27. Árin 1924 og 1925 voru góð- æri, og þá var keppst við, að borga skuldir. Atvinnuvegirnir veittu næga atvinnu og engin þörf á, að það opinbera gerðist þar keppinautur. En síðan kom fjár- kreppa, og þá hóf stjórnin miklar framkvæmdir, sem þó hefðu orð- ið miklu meiri, ef stjórnin hefði ekki tekið við öllu í botnlausum skuldum 1924, heldur getað lagt upp féð. Á árunum 1928—’31 var breytt þvert gegn þessari undirstöðu- kenningu allrar góðrar fjármála- stjórnar. I góðærunum, þegar nóg var eftirspurn eftir vinnukrafti og peningum og þegar innflutning- ur og umsetning var að komast í mesta ógegnd, þá hóf stjómin geipilegar framkvæmdir á öllum sviðum. Hún lagði á háa skatta og tæmdi lánstraustið og henti öllu út í framkvæmdir í sam- keppni við atvinnuvegina. Þetta varð til þess, að kaupgjald hlaut að spennast upp úr öllu valdi, of- vöxtur hljóp í innflutninginn bæði vegna innflutnings stjórnarinnar sjálfrar og þó einkum vegna þess stórfjár, sem stráð var út, og óhugsandi var að bankavextir gætu lækkað. Þetta er svo stórt atriði, að vert er að athuga það nokkru nán- ar. Árferðið má sjá speglast í verslunarumsetningunni. Útflutt Innflutt 1928 80 milj. 64.4 milj. 1929 74.2 — 77 — 1930 60 — 72 — 1931 48 — 48.1 — í sambandi við þetta má svo athuga framferði stjórnarinnar í fjármálunum. Fjárl. útborg. umfram 1928 10,5 14,4 3,9 1929 10.9 18.4 7.5 1930 11.9 25.7 13.8 1931 12.8 18.2 5.4 4*
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134

x

Stefnir: tímarit um þjóðmál og fleira.

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Stefnir: tímarit um þjóðmál og fleira.
https://timarit.is/publication/1024

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.