Gripla - 01.01.1998, Page 94

92
GRIPLA
Einn því Hggni
andsvgr veitti:
„Sundr hgfum Sigurð
sverði hggginn.
Gnapir æ grár jór
yfir gram dauðum."
Det same fortel Guðrún til Þjóðrekr i Guðrúnarkviða gnnur (str. 5):
„Gekk ek grátandi
við Grana rceða,
úrughlýra,
jó frá ek spjalla.
Hnipnaði Grani þá,
drap í gras hgfði.
Jór þat vissi:
Eigendr né lifðut."
Og i Vglsunga saga (1906-1908:86) seier Guðrún:
„Mikinn gný gerði Grani, þá er hann sá sáran sinn lánardrótt-
inn. Síðan rœdda ek við hann sem við mann, en hann hnípti í
jgrðina ok vissi, at Sigurðr var fallinn.“
Likskapen mellom eddadikta og Iliaden er her i rpynda endá stprre
enn mellom eddadikta og Æneiden.
I tillegg til desse spesielle likskapane mellom detaljar i Æneiden og edda-
kveda kan og nemnast ein meir generell ting. Personar i Æneiden ordlegg seg
ofte i lange monologar. Ikkje minst gjeld dette Dido. Lange monologar, med
vemodig attersyn pá fortidige hendingar, er velkjende ogsá frá germansk
dikting (t.d. Guðrúnarkviða I, II, III, Oddrúnargrátr, GuðrúnarhvQt, jfr. og
Vésteinn Ólason 1992:152), sáleis gammalengelsk dikting og islandske
fomaldarsoger. I desse hpva plar det vera menn, heltar, som fprer ordet. Eit
særmerke for Den eldre Edda er derimot at vi her finn ei rad dpme pá sorg-
fulle monologar av kvinner „tregróf kvenna“ (Vésteinn Ólason 1992:152).
Fleire granskarar som har skrivi om dette, reknar med at desse kvinnemono-
logane er frá kristen tid og kan ha hatt samband med onnor europeisk dikting
(Vésteinn Ólason 1992:152). I denne samanhengen ligg det likevel nær á
tenkja seg at eit av dei viktigaste framande fprebileta for desse eddakveda har
vori skildringa av Dido i Æneiden.20
20 Jfr. Andersson (1987:26-27) „the short memorial lay of Germanic tradition acquires epic
sweep not from an oral-formulaic long form but from Latin epic models".