Gripla - 01.01.1998, Page 99

VERGIL-PÁVERKNAD PÁ NORR0N LITTERATUR
97
Biichner tolkar her Æneiden i samsvar med metodane til nyare tids littera-
turvitskap, strukturalismen. Og dette er visstnok i vár tid eit vanleg syn pá
Vergils verk. Dei ymse delane av Æneiden peikar alle fram mot den store
hovudplanen. Dette er noko som forstandige lesarar av Æneiden mátte
kunna sjá ogsá i mellomalderen. Det ligg dá nær á tru at denne eigenskapen
ved Æneiden kan ha hatt sitt á seia til og med for forfattarane av sagalittera-
turen.
Somme har i ny tid gátt svært langt i á freista á tolka islandske soger pá
same máten, som sj0lvtiIstrekkjelege kunstnarlege einingar. Som dome kan
nemnast Margaret Madelungs bok om Laxdœla saga, der forfattaren seier ho
har granska soga „as a closed unit“ (1972:x), og at (1972:147, jfr. Andersson
1967:33)
From the larger units down to the smallest linguistic elements the
intended poetic meaning is reflected, the whole in the part, the part in
the whole.
Eg har sjolv teki avstand frá ei alt for hardhendt gjennomfpring av dette prin-
sippet. I ei melding av Margaret Madelungs bok har eg peika pá fleire smá-
avsnitt i Laxdœla saga som ikkje har tydeleg samanheng med hovudhand-
linga i soga (Magerpy 1974:171, 179-182). Og i boka The Medieval Saga
(1982) argumenterer Carol J. Clover for eit heilt anna syn pá sagalitteraturen.
Ho held der fram at sagalitteraturen i prinsippet er mellomalderlitteratur, og at
sagalitteraturen i sin grunnhátt har ein „open komposisjon“, som stár i skarp
motsetnad til antikkens litterære idealkrav, slik vi mpter dei hjá Aristoteles og
Vergil (1982:19-20). Carol Clover (1982:41) seier:
It is by now clear that no Icelandic saga conforms to the Aristotelian
concept of unity and that the best of them, Njáls saga, is the least
unified of all25
I fylgje Carol Clover (1982:61-64) er det særmerkt for mellomalderlittera-
turen at komposisjonen er meir laus og utflytande. Fleire handlingslaup kan
vera kpyrde fram side ved side avvekslande (t.d. i Sverris saga, Heimskringla
og Njáls saga), og verket er ofte ikkje klárt avgrensa mot andre forteljingar
(1982:34-37).
25 Jfr. Maxwell (1957-1961:17): „In their own way they (sc. the sagas) are extremely concise
and selective, but they seldom select a plot that Aristotle would have approved" (sitert ogsá av
Clover 1982:22).