Gripla - 01.01.1998, Síða 110

108
GRIPLA
tagal i gjestebodet hjá Þórólfr dá han ser at Þórólfr har mange fleire krigarar
enn kongen sj0lv. Kongen tek no til á lyda pá baktalinga til Hildiríðar-spnene.
Til slutt vert Þórólfr drepen av kongen personleg, og skyldfolket til Þórólfr
r0mer til Island.
Laxdœla saga. Den islandske stormannen Óláfr pái er i Noreg, og ein
nordmann, Geinnundr, ynskjer á fylgja honom til Island. Men Óláfr har mot-
fprestellingar (Laxdœla saga 1934:78):
„Eigi myndir þú fara á mínu skipi, ef ek hefða fyrr vitat, því at vera
ætla ek þá munu npkkura á Islandi, at betr gegndi, at þik sæi aldri.“
Dá Geirmundr kjem til Island, vert han gift med dotter til Óláfr. Men ekte-
skapet vert lite lukkeleg. Geirmundr har og med seg sverdet Fótbítr, som
seinare vert brukt til á drepa hovudhelten i soga, Kjartan Óláfsson.
Njáls saga. I eit gjestebod hjá hovdingen Hgskuldr Dala-Kollsson er bror
til Hpskuldr, Hrútr, til stades. Hpskuldr syner stolt fram dotter si, Hallgerðr,
for Hrútr (Brennu-Njáls saga 1954:6-7):
Hon var fríð sýnum ok mikil vexti ok hárit svá fagrt sem silki ok svá
mikit, at þat tók ofan á belti.
Hgskuldr sa dá til Hrútr:
„Hversú lízk þér á mey þessa? Þykki þér eigi fggr vera?“
Hrútr tagde fyrst. Men dá Hgskuldr sp0r han pá nytt, svarar han:
„Œrit fQgr er mær sjá, ok munu margir þess gjalda; en hitt veit ek eigi,
hvaðan þjófsaugu eru komin í ættir várar.“
Seinare i soga vert Hallgerðr medskuldig i at alle tre ektemennene hennar vert
drepne. Ho let folket sitt stela mat frá ein annan gard, og háret hennar spelar
ei velkjend rolle i frásegna om Gunnarr frá Hlíðarendis d0d.
Gísla saga. Ein mann som var kjend for sin klokskap, var den nordvest-
islandske hovdingen Gestr Oddleifsson. I Laxdœla saga tyder han ein viktig
draum for Guðrún Ósvífrsdóttir. I Gísla saga er han til stades pá eit ting der
ogsá brpme Gísli og Þorkell Súrsspner og mágane deira, Þorgrímr Þorsteins-
son og Vésteinn Vésteinsson, er med. Dei fire mágane fylgjest át pá tinget og
gjer mykje vesen av seg. Dá seier bonden Þorkell auðgi til Gestr (Gísla saga
1943:21):