Gripla - 01.01.1998, Síða 117

VERGIL-PÁVERKNAD PÁ NORR0N LITTERATUR
115
4.10.4 Detaljert skildring av sjdferder
Andersson (1976:152) framhevjar det som noko særmerkt for Vergil at han
ikkje berre, som Homer, fortel at ei sjdferd gjekk frá ein stad til ein annan,
men at han og spesifiserer detaljar ved avreisestaden, sjpferda og den staden
som siglarane kom fram til (1976:75):
the principles of Virgil’s spatial design should be clear: the outlining
of a scene before it is narrated, the view from altemating distances,
visualization through the use of various lines and shapes, animation
through sight, sound, and motion, the abundant use of contrast... To
this must be added the enriching of almost every scene, beyond the
purely pictorial qualities, with emotional and symbolical meanings.
Og (1976:152):
These are some of the scenic techniques I have tried to isolate as
specifically Virgilian and not the property of epic in general. The
whole concept of an articulated sea voyage, in which departure, pas-
sage and arrival are described with some deliberateness, is Virgilian.
... Only in the Aeneid does travel become palpable in terms of time
marked by scenic and emotional factors.
I sagalitteraturen er sjpreiser omtala vidt og breitt. Det er difor ikkje til á
undrast over at vi der oftare finn dpme pá skildring av sjpferder som svarar til
slike som Andersson kallar „specifically Virgilian“.
I Egils saga kap. 57 les vi at Egill Skallagrímsson pá 0ya Herdla ved
Hordalands-kysten drap den norske stormannen Berg-Qnundr, som var ein
ven av kong Eiríkr blóðpx og dronning Gunnhildr, Egils fiendar. Etterpá
sette Egill opp ei nidstong med eit hestehovud pá toppen, snudd mot land —
kong Eiríks rike —, riste runer pá stonga og sa fram ein nidformular mot
kong Eiríkr og dronning Gunnhildr. Deretter siglde Egill med skipet sitt frá
Noreg til Island. Han kom vel fram til Borg og tok der over styringa av
garden etter far sin, Skalla-Grímr. Sjpferda i storm og sjpgang skildrar Egill
sjplv pá ein særskildt livleg máte i ei kjend dróttkvætt-strofe: „Þél hpggr stórt
fyr stáli“ etc., som er attgjeven i heile sitt omfang i soga.
Eit anna dpme pá slik „vergilsk” skildring av sjpferd har vi i kap. 29 i
Óláfs saga helga i Heimskringla. Vi les der at kong Olav let etter seg lang-
skipa sine i Norðimbraland (Heimskringla II 1945:35), men