Gripla - 01.01.1998, Page 127
VERGIL-PÁVERKNAD PÁ NORR0N LITTERATUR
125
tion heiBt ihr Prinzip: die Rede ist der Ausdruck eines einzigen Af-
fekts, eines Vorsatzes oder Gedankenganges.
Dette er ein karakteristikk som og godt kunne nyttast om replikkane i
edda- og sagalitteraturen. Her er likevel den store og karakteristiske skilnaden
at replikkane hjá Vergil ofte er lange og ordrike. Sagastilen er derimot kjend
for sine knappe og kvast tilhogne formuleringar.
I Æneiden finn vi langdregne monologar pá patetiske hpgdepunkt, t.d.
Didos fpr ho tek livet sitt (Heinze 1903:124; jfr. t.d. monologen til Numanus
Remulus i bok IX:598-620). Dette er ukjent i sagalitteraturen, der fyndige,
stundom vittige, stutte replikkar ofte vert nytta pá slike stader.
5 Tillegg: Avhoggi hovud pá utstilling
I Æneiden bok XII (509-512), i skildringa av den ville krigsfpringa til rutu-
larkongen Tumus, har vi eit uvanleg krast d0me pá brutal ráskap:
Tumus equo dejectum Amycum fratremque Diorem
congressus pedes, hunc venientem cuspide longa,
hunc mucrone ferit, curruque abscisa duorum
suspendit capita et rorantia sanguine portat.
Etter at Turnus hadde kasta Amycus og bror hans, Diores, av hesten, gjekk
han imot dei til fots, og den fyrste som kom imot honom, drap han med sitt
lange spjut, den andre med sverdet. Han hogg hovudet av báe og feste hovuda
til vogna si og kpyrde omkring med dei drypande av blod.
Jamvel om det ikkje treng vera direkte litterær samanheng her, kan ein
peika pá ein sláande parallell i Fóstbrœðra saga, som og elles er kjend for sine
„lærde“ innslag. Det heiter der at den nordislandske kjempa Þórarinn ofsi og
felagane hans drap den fræge kjempa Þorgeirr Hávarsson (Fóstbrœðra saga
1943:210-212).
Möðruvallabók kap. 17-18:
Þórarinn ofsi hjó hqfuð af Þorgeiri ok hafði í brott með sér; ... Hann
[d.e. Þórarinn] hafði hgfuð Þorgeirs í belg við slagálar sér til ágætis
sigrs síns. Þat var skemmtan þeira á áfqngum, at þeir tóku hqfuð Þor-
geirs ór belgnum ok settu þar á þúfur upp ok hlógu at. En er þeir kómu
í Eyjafjgrð, þá áðu þeir þar skammt frá Naustum. Þeir tóku þá hqfuð