Gripla - 01.01.1998, Page 129

VERGIL-PÁVERKNAD PÁ NORR0N LITTERATUR
127
Eg syng om dei krigane og den mannen, som fyrst
for skuld lagnadens bod rdmde frá Trojas strender,
og kom til Italia og til dei laviniske strender,
etter mange skakingar til lands og til havs.
Forfattaren kan og treda fram i eigen person andre stader i diktet (t.d. Ænei-
den 1:8 og VII: 1-2).
I sogene er derimot forfattaren (forteljaren) usynleg og anonym. Normal
innleiing til ei soge er, som i Brennu-Njáls saga (1954:5): „Mgrðr hét maðr,
er kallaðr var gígja“ eller i Bandamanna saga (1956-1976:1): „Ófeigr hét
maðr, er bjó vestr í Miðfirði á þeim bœ, er at Reykjum heitir."
6.2 Naturskildringar er medtekne berre som bakgrunnfor konkrete hendingar
Æneiden skil seg ut frá dei eldre epos ved systematisk bruk av naturskild-
ringar til á skapa bakrunn for átferda til dei menneskelege aktprane i eposet,
Andersson seier (1976:53):
The literature on Virgil commonly speaks of his pictorial genius and
his special appreciation of natural scenery. ... Virgil, unlike Homer,
projects his action into a visible scene, which becomes part of the
reader’s consciousness and contributes new dimensions to the narra-
tive it frames.
Sagalitteraturen er som nemnt sparsam med naturskildringar. Natur-
skildringane i sogene er normalt berre medtekne der dei hjelper til med á
forklára ei konkret hending.
Slik i Gísla saga kap. 34 (1943:109-111):
Síðan kemr sumamótt síðasta. Þá er þess getit, at Gísli mátti ekki sofa
ok ekki þeira þriggja [d.e. Gísli, Auðr og Guðríðr]. Veðri var þann veg
farit, at var á logn mikit; hélufall var ok mikit. Þá kvezk Gísli vilja
fara frá húsum ok til fylgsnis síns suðr undir kleifamar ok vita, ef hann
mætti sofna. Nú fara þau q11, ok eru þær í kyrtlum, ok draga kyrtlamir
dpggslóðina.
Men etter ei tid finn fpraren for fiendane dei:
Ok er þetta er tíðenda, heyra þau mannamál, ok er Eyjólfr þar kominn
við inn fimmtánda mann, ok hafa áðr komit til húss ok sjá dggg-
slóðina sem vísat væri til.