Tímarit um menntarannsóknir - 01.01.2013, Qupperneq 42

Tímarit um menntarannsóknir - 01.01.2013, Qupperneq 42
Börkur Hansen og Steinunn Helga Lárusdóttir arrtir veita litla beina leiðsögn en þeir veita aftur á móti talsverða óbeina leiðsögn með því að skapa aðstæður eða umhverfi fyrir kennara til starfsþróunar. Slíkt um- hverfi hvetur til samstarfs við aðra um þróun náms og kennslu, þróun námskrár, kennsluskipulags og fleira af þeim toga. Það tekur einnig til hvers konar þátttöku í mati og rannsóknarstarfsemi, svo sem með sjálfsmati og starfendarannsóknum. Sú leiðsögn sem íslenskir skólastjórar veita er því meira í anda samstarfs- og stuðn- ingslíkansins en hins hefðbundna, sbr. flokkun Glickmans o.fl. (2010) sem greint er frá hér að framan. Samkvæmt þessum niðurstöðum er bein leiðsögn minni en TALIS-rannsóknin sýndi og má e.t.v. rekja það til mismunandi skilgreininga á hug- takinu leiðsögn. Lokaorð í þessari grein var greint frá niðurstöðum rannsóknar á kennslufræðilegri forystu 20 íslenskra skólastjóra. Spurt var um sýn þeirra á leiðsagnarhlutverk sitt sem líta má á sem lykilatriði við þróun náms og kennslu. Fram kom að leiðsögn og stuðningur við nám og kennslu var öllum skólastjórunum hugleikin og fóru þeir ýmsar leiðir í því sambandi. Höfundar telja mikilvægt að skólastjórar verji sem mestum tíma í fagleg viðfangsefni, þ.e. þau sem tengjast kjarnanum í starfsemi skóla sem er nám og kennsla. Þeir benda á að þrátt fyrir talsverða óbeina leiðsögn sé lítið um að gagna sé aflað af vettvangi skólastofunnar. Vegna þess hve upplýs- ingar um kennsluhætti eru takmarkaðar er erfitt að bæta námsumhverfi nemenda með markvissum hætti. Loks leggja höf- undar áherslu á að skólastjórar þurfi að sýna meira frumkvæði og framsækni í hlutverki sínu sem kennslufræðilegir leið- togar. Abstract "It is on the long-term agenda!": Instructional leadership of school principals in Iceland Educational leadership is regarded by many as the major vehicle for change and development in schools (Fullan, 2007). Su- pervision of principals is vital in provid- ing instructional leadership in their role as educational leaders (Glickman et al., 2010). Glickman et al. moreover claim that the major purpose of conventional supervi- sion is to control the behavior of teachers by giving feedback while collegial superv- isory practices focus more on empowering teachers and enhancing their professional growth. This paper presents findings from interviews with 20 principals in Icelandic compulsory schools. The study is a part of the research project Teaching and learning in Iceland (http://rannskolathroun.hi.is/ is/starfshaettir_i_grunnskolum). The purpose of this paper is to show how supervision and instructional leader- 40
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192

x

Tímarit um menntarannsóknir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit um menntarannsóknir
https://timarit.is/publication/1140

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.