Úrval - 01.10.1963, Qupperneq 30

Úrval - 01.10.1963, Qupperneq 30
42 ÚR VAL Og „juju“ þarfnast ekki annars til þess að vaxa og magnast. Afríkubúum reynist það mjög erfitt að uppræta þessa djúp- stæðu trú, sem sáð hefur verið til í bernsku. „Juju“ getur drepið mann eða gert hann vitskertan, og gerist þetta á mjög einfaldan hátt. Einhvern veginn verður að takast að skýra fórnardýrinu frá því, að svartigaldur hafi verið framinn gegn honum. Ef til vill byrjar þetta með hvisli mann frá manni, eða fórnardýrinu er að- eins sýnt merki sem tákn um slíkt, ef til vill nokkur sprek, sem raðað hefur verið á vissan hátt á jörðinni fyrir utan hús hans eða kofa. „Juju“ hefur alls engin áhrif, ef fórnardýrið veit ekki um það eða hefur að minnsta kosti ekki einhvern grun um það. Strax og fórnardýrið fréttir af svartagaldrinum, finnur það til nokkurs ótta. Stig óttans er kom- ið undir þvi, hversu djúpum rótuiii „juju“-trúin stendur í hjarta fórnardýrsins, hversu mjög' það trúir á vald „juju“ Óttinn fær hjarta fórnardýrs- ins til þess að slá nokkru hrað- ar, og brátt vex blóðþrýstingur þess. Þetta veldur verkjum og kippum, sem eru í sjálfu sér alveg meinlausir og fórnardýrið hefði ekki tekið eftir við venju- legar aðstæður. En nú er fórnar- dýrið þegar tekið til að gá að hvers kyns merkjum um, að „juju“ sé farið að hafa sin áhrif, og jafnvel vænta þeirra merkja. Auðvitað verða þessi merki nú greinilegri því, að þetta er víta- hringur. Fyrr eða síðar verður blóðþrýstingur fórnardýrsins hættulega milcill, og hann heldur áfram að vaxa, þangað til eitt- hvað verður undan að láta. Fórnardýrið fær þá heilablóð- fall og annað hvort deyr það eða verður farlama aumingi alla ævi.“ Þannig getur „juju“ ráðið nið- urlögum manns, sem er í mörg hundruð mílna fjarlægð, svo framarlega sem sáðkornum ótt- ans hefur fyrst verið sáð í huga hans. Afríski sállæknirinn hélt áfram máli sínu og sagði: „Stundum lítur út fyrir, að mað- ur hafi dáið af völdum „juju“ þótt hann sé í rauninni aðeins fórnardýr einhvers afrísks eit- urs. Þegar galdralæknirinn kemst að því, að „juju“ hefur ekki haft nein áhrif á fórnardýr hans, kann hann að grípa til þess ráðs að setja eitur í mat þess til þess að falla ekki í áliti. Þá getur hann lialdið því fram, að það hafi verið svartigaldur hans, sem ráðið hafi niðurlög- um mannsins?' En„juju“-morð eru samt sjald-
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184

x

Úrval

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Úrval
https://timarit.is/publication/1841

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.