Úrval - 01.10.1963, Qupperneq 54

Úrval - 01.10.1963, Qupperneq 54
66 ÚR VAL er að beita nýjum lækningaað- ferðum. Slíkt hefur hagræna þýðingu vegna þeirrar örorku, sem slíkir sjiíkdómar hafa í för með sér. Aðstoð hins opinbera getur verið læknisfræðilegum rann- sóknum mikils virði á þann hátt að veita fé og aðstöðu til þeirra rannsókna, sem eru mjög að- kallandi þjóðfélagslega séð og þá fyrst og fremst þeirra, sem aðeins er hægt að ná árangri í með langvinnri og geysiviðtækri starfsemi, sem grípur til alls þjóðfélagsins. Stundum hafa rík- isstjórnirnar veitt þessa aðstoð með hjálp opinberra rannsókna- stofnana, en þrjátíu slíkum stofnunum eða jafnvel fleirum hefur verið komið á laggirnar í ýmsum löndum síðustu hálfa öldina. Með sívaxandi iðnaðarþróun i mörgum löndum hefur heil- brigði og velferð þeirra, sem að iðnaði starfa, fengið sivaxandi þjóðfélagslega þýðingu. Hið opinbera og yfirstjórn iðnfyrir- tækjanna leggja áherzlu á að draga úr þvi, að vinnuafl fari til spillis vegna sjúkdóma og meiðsla. Mörg stór iðnfyrirtæki starfrækja nú endurþjálfunar- miðstöðvar fyrir starfsfólk sitt, þar sem þvi er hjálpað að end- urheimta sem bezta heilsu eft- ir sjúkdóma eða meiðsli. Lyfjaiðnaðurinn hefur lagt fram sinn skerf til framþróun- ar læknavisindanna með upp- götvun nýrra efna og uppfinn- ingu nýrra og áhrifameiri lyfja en áður þekktust. Áður fyrr voru slík efni og lyf uppgötvuð og fundin upp á rannsóknastof- um háskóla eða sjúkrahúsa, en næstum öll slík lyf, sem komið hafa á markðinn siðustu hálfa öldina, hafa komið frá rannsóknastofum lyfjaiðnaðar- ins. Lyfjaiðnaðurinn styrkir einnig nauðsynlegar undirstöðu- rannsóknir í sjúkrahúsum og há- skólum. Almenningur er nú fróðari um sjúkdóma en áður vegna læknisfræðilegra upplýsinga, sem blöð, útvarp og sjónvarp dreifa, þótt oft sé reyndar lögð meiri áherzla á hina æsandi hlið málsins. Nú er ekki lengur unnt að meðhöndla sjúklinginn eins og hann væri algerlega fá- fróður um sjúkdóm þann, sem hann þjáist af. Hægt væri að koma i veg fyr- ir sjúkdóma oft og tiðum, ef unnt reyndist að kenna almenn- ingi undirstöðureglur heilbrigðs og' heilsusamlegs lifernis án þess að framkalla hjá honum móðursýkiskenndan ótta við sjúkdóma. Tekizt hefur að draga mikið
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184

x

Úrval

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Úrval
https://timarit.is/publication/1841

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.