Úrval - 01.10.1963, Qupperneq 79

Úrval - 01.10.1963, Qupperneq 79
SOFA URTUBÖRN .4 ÚTSKERJUM matur og húsnæði. Guðnnmdur vígði nokkurn hluta eyjarinnar, og meðal annars brunn, sem enn er til og ber nafnið Gvend- arbrunnur. Ekki er vafi á því, að á þeim árum hefur verið stór- býli í 'Máimey. Nokkrar víkur eða vogar ganga inn í eyna, en þeir eru allir litlir og' veita skipum eða bátum ekki mikið skjól fyrir sjónum, en geta veitt gott var fyrir vindi. Norðaustan á eynni eru tvær víkur er nefnast Kaíd- baksvíkur. Draga þær nafn af hæsta hluta eyjarinnar, en hann heitir Kaldbalcur. Af honum er mjög fagurt útsýni. Sést þaðan vití yfir Skagafjörð bæði til lands og sjávar. Þaðan má einn- ig sjá, ef bjart er veður seinni part júnímánaðar, sólina allan sólarhringinn í viku til tíu daga, í norðrinu hverfur hún ekki undir hafsbrúnina. Sú sjón mundi mörgum útlendingum þykja fögur, en þeir koma hing- að til lands margir einungis til að sjá miðnætursólina. „SOFA URTUBÖRN Á ÚT- SKERJUM.“ Sunnan til á eynni austan- verðri eru tvær víkur, og heita þær Gataforvaðavík og Selvík. Ekki er unnt að komast gang- andi eftir fjörunni í þessar vík- ur, nema þegar lágsjávað er, og 91 þó fullerfitt að komast fyrir Gataforvaðann, en það er kletta brík, sem gengur fram í sjó norðan samnefndrar víkur. Oft hafa selir legið uppi á steinum og klöppum í þessum víkum, einkum Selvík, og er gaman að sjá til þeirra ofan af eynni, einkum ef kæpurnar eru með litla kópa. Þær liggja þarna uppi og þurrka sig í sólskininu, gefa kópunum að sjúga qg svæfa þá síðan rétt eins og kona svæfir barn. Þegar svo veiði- maðurinn kemur á staðinn með byssu sína, tvístrast þessi spöku dýr, og fælast staðinn i langan tíma á eftir. Ég er viss um, að sá sem séð hefur snemma morg- uns í sólskini og góðu veðri þessi vinalegu og raunar mann- elsku dýr eins og eina fjöl- skyldu liggjandi á þurru og heitu fjörugrjótinu, mun elcki framar fara að þeim með skot- vopn, þó að hann hafi áður ver- ið i veiðihug. Syðsti endi eyjarinnar nefnist Kringla. Þar er enginn gróður, enda er þar ekki slétíur flötur, aflíðandi halli og standbjarg i sjó niður. Kringlan er fráskilin aðal-eynni með allstóru skarði. Var þgr til skamms tíma gengt upp urðir hvorum megin, en nú á síðustu árum hefur hrunið svo mikið ur bjarginu, að skarð- ið er talið ófært.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184

x

Úrval

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Úrval
https://timarit.is/publication/1841

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.