Úrval - 01.10.1963, Qupperneq 110

Úrval - 01.10.1963, Qupperneq 110
122 Ú R V A L Kanada. Á meðal hinna 47 teg- unda, sem þar dvelja, eru til dæmis caribou (amerískt hreindýr) og sauðnaut, sem reikuðu áður í stórum hópum um flæmi norðursins. Nú eru hópar þessir smám saman að hverfa, eftir þvi sem siðmenn- ingin færist lengra norður á bóginn. Geta mennirnir bjargað þeim frá því að deyja út? Ef ekki, er þá hægt að sjá Eski- móum og Indíánum norður- byggða ásamt landnemunum fyrir annars konar kjöti og' húð- um til fata? A1 Oeming er að reyna að svara slikum spurn- ingum. Þarna er hann að rækta ara- biska úlfalda, þrátt fyrir hina köldu kanadisku vetur. Þar eru einnig sjaklséð dj7r, svo sem lamadýr frá Perú, sikabirnir frá Fornlósu, antilópur frá Nyala. Fjallafressin (wolverine) eru á- litin grimmust allra kjötæta, en þarna eru þau mötuð úr lófa og veltast hvert um annað þvert til þess að komast að þeim, sem vill ldappa þeim og kjassa þau. „Hefur þeim verið gefið eitt- hvert deyfilyf?“ spurði gestur nokkur hann einu sinni. „Já, það má segja það,“ svar- aði Al, „vinátta og íullt matar- trog. Það eru beztu róandi lyf- in, sem til eru.“ Það er skiljanlegt, að búgarð- ur Als dragi að sér skemmti- ferðamenn. Hann hefur nú ver- ið rekinn í fjögur ár og þangað hafa komið upp undir tvær milljónir gesta. A1 Oeming' talar um búgarðinn með hinum risa- vöxnu, afgirtu svæðum sem kanadiska „Norðrið", er hafi nú verið látið lúta stjórn mann- anna. „Þetta fyllir tómið á milli dýragarða borganna og hinnar villtu, ósnortnu náttúru,“ segii’ hann til frekari skýringar. „Flest af dýrunum okkar gera sér aldrei grein fyrir því, að þau búa á afgirtu svæði, en samt getum við haft stöðugt eftirlit með þeim.“ Starfsmenn kandadisku dýra- verndunarfélaganna binda mild- ar vonir við tilraunir Oemings með dýr norðurhjarans. Nátt- úran hafði séð svo um, að á hinum endalausu auðnum .reik- uðu geysilegar hjarðir ame- rískra hreindýra, sem sáu hin- um innlendu mönnum bæði fyr- ir fæði og fatnaði. En skyndi- legá tók dýrunum að fækka. Samkvæmt síðasta tali eru þau aðeins um 230.000, helmingur þess, sem þau voru fyrir einum áratug. „Það var ekki aðeins um að ræða dýrafræðilegt vandamál,“ sagði Oeming, „heldur var þarna um að ræða hættu fyrir
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184

x

Úrval

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Úrval
https://timarit.is/publication/1841

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.