Múlaþing: byggðasögurit Austurlands - 2020, Qupperneq 137

Múlaþing: byggðasögurit Austurlands - 2020, Qupperneq 137
136 Múlaþing (costae), 7) allar tennur úr efri og neðri gómi, utan augntannar í neðra gómi hægra megin (sú tönn fannst þegar farin var önnur ferð á svæðið). Ekki var hægt að sjá á greiningu Guðnýjar að fundist hefði kjálkabein við björgunaruppgröftinn. Þar sem tennur „fjallkonunnar“ voru nokkuð heillegar (mynd 31) var hægt að áætla aldur einstaklingsins út frá þeim. Lífaldur er metinn út frá eyðingu tannflata, þ.e. yfir- borðseyðingu jaxla. Á „fjallkonunni“ sást dálítil eyðing á fyrsta jaxli í bæði efri og neðri gómi og lítilsháttar eyðing á jaxli númer tvö í efra gómi hægra megin. Tennurnar voru það heilar að hægt var að áætla að líklegur aldur hafi verið 20-30 ára við andlát (Brothwell, 1994, bls. 71-72; Guðný Zoëga, 2006, bls. 3-7; Hildur Gestsdóttir, 2004, bls. 6; Mayes, 1998, bls. 61). Það vakti athygli Guðnýjar að þó svo að slit væri almennt lítið á tönnunum voru framtennur í efri og neðri gómi nokkuð slitnar, auk þess sem framtennur efri góms voru dökkar á lit. Taldi Guðný það geta hafa tengst einhverjum athöfnum eða venjum sem valda óvenju miklu sliti á afmörkuðum tann- flötum. Guðný hafði einnig punktað það hjá sér við skoðun líkamsleifa „fjallkonunnar“ að dökku framtennurnar í efra gómi væru „shovel-shaped“, eða skóflulaga (Guðný Zoëga, tölvupóstar 2016 og 2018). Rannsóknir réttartannlækna (e. for- ensic dentists) hafa sýnt fram á hægt er að sjá ákveðnar vísbendingar um uppruna (aðgreiningar í kynþætti) út frá formi tanna. Sagan hefur kennt okkur að fara varlega með fullyrðingar um kynþætti, þar sem slík aðgreining hefur verið nýtt til að upphefja einn kynstofn á kostnað annars. Þó má velta því upp hvort nýta megi slíkar vísbendingar til að greina uppruna í fornleifafræðilegum tilgangi séu aðrar leiðir ekki færar. Sam- kvæmt nýlega birtri grein er hægt að nýta tannfræðileg einkenni til upprunagreiningar í þrjá flokka kynþátta (Caucasoid, Mon- goloid, Negroid) Homo sapiens út frá formi tanna (cusps of Carabelli, shovel-shaped incisors, multicusped premolars). Einkenni sem greina má til aðgreiningar í kynþætti er t.a.m. skóflulaga form tanna, sem finnst hjá um 90% einstaklinga af hinum mongólska kynstofni (Eskimos and American Indians) (Rawlani et al, 2017, bls. 38-42). Þar segir m.a. „Shovel-shaped incisors are exhibited among in about 30%-36% of the Danish and Swedish population, 46% of the Palestinian Arabs, and also in 51% of the Indians.“ (Rawlani et al, 2017, bls. 40). Getur verið að ákveðið skóflulaga form framtanna „fjall- konunnar“ gefi vísbendingu um að hún hafi verið af uppruna kynstofna sem flokkast sem mongólskir? Líklega verða hugleiðingar sem þessar lítið annað en getgátur, þar sem greina þyrfti heilar tennur og rótarkerfi tanna til að fá svör og efri framtennur „fjallkonunnar“ Mynd 32. „Skóflulaga“ tennur. Mynd er fengin úr grein Rawlani et al, bls. 39. Mynd 33. „Skóflulaga“ form efri framtanna „fjallkon- unnar“. Ljósm.: Rannveig Þórhallsdóttir.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162

x

Múlaþing: byggðasögurit Austurlands

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Múlaþing: byggðasögurit Austurlands
https://timarit.is/publication/1153

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.