Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1877, Qupperneq 9

Skírnir - 01.01.1877, Qupperneq 9
AUSTBÆNA MÁLIÐ. 9 ern J>aS sjerílagi Jirjú af þeim, sem máliS hlýtnr a8 varSa meir enn nokkurt hinna, J>aS er aS segja: England, Rússland og Aust- urríki. En þó víkur hjer ýmislega viS. Á sjálfu Tyrklandi eiga Englendingar til einskis aS kalla, en sökum þess ens mikla ríkis, sem þeir eiga í Asíu (á Indlandi), þá hafa þeir sjeS sjer í því mesta geig húinn, ef Rússar næSu MiklagarSi, eSa meS öSrum orSum, ef sú þjóSin, sem leggur undir sig hvert landiS á fætur öSru í Asíu og færist þar sunnar og sunnar, kæmist á milli Eng- lands og landeigna þess austur frá, og gæti frá Balkansskaga teppt þær leiSir, er til Indlands liggja. Af því má sjá, hvaS Englendingum hefir gengiS til, er þeir hafa látiS svo til síSustu tíma, sem þeir hlytu aS leggja fyrr sitt líf viS líf Tyrkjans, enn aS hann yrSi uppnæmur fyrir Rússum. Ári síSar enn þeir og Frakkar höfSu veitt Rússum fulltingi til aS eySileggja flota Tyrkja viS Navarino (1827) kaliaSi æSsti ráSherrann á Englandi (Well- ington) þá orrustu „óhappaviöburS“, og því var þaS samkvæmt, erBretar tóku þvert fyrir, ab meira yrSi tekiS frá Tyrkjum enn var, þegar Grikkland var gert aS frjálsu ríki. þaS er og auS- vitaS, aS Bretum muni hafa þótt annaS og mikilvægara vera í veSi enn tign Soldáns og ríkisforræSi Tyrkja, þegar þeir vikust svo greiSlega viS fortölum Napóleons þriSja og rjeSust ásamt Frökkum í leiSangurinn til Krímeyjar og lögSu þau ár (1853— 1856) svo mikiS í sölurnar. {>a5 mun óhætt aS fullyrSa, aS þau álit, sem hafa ráSiS svo míklu um tiltektir Englendinga í málum Tyrkja hingaS til, sje farin aS úreldast, og þaS til muna. þaö er reyndar víst og satt, aS Bretar vilja eiga óhindraSa farleiS til eigna sinna í Asíu, en til þess þurfa þeir ekki aS verja ríki Tyrkja fyrir hvern mnn (sjá Englands þátt), því öSrum verSur nær höggiS enn þeim, ef þaS verSur fyrir þeim ókjörum, sem nú virSast vera ekki allfjarri. J>aS er Austurriki, sem fremur öllum öSrum hlýtur aS láta þaS til sín taka, sem fram fer til breytinga eSa byltinga á Balkansskaga. I þeim löndum sem hjer megin Stólpasunds eru talin til Tyrkjaveldis, er megin fólksins af slaf- nesku kyni, en einmitt hiS sama er um Austurríki aS segja. Sem öllum er kunnugt, og opt hefir veriS viS komiS í þessu riti, þá hafa Slafar fyrir löngu — og svo stendur enn á — orSiS
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.