Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1877, Qupperneq 59

Skírnir - 01.01.1877, Qupperneq 59
ENGLAND. 59 tveggja nýmæla; fyrst þeirra, sem banna, aS rennur frá bæjum og verksmiSjum megi liggja út í ár og spilla vatninu, og þeirra annara, sem bjóöa almenninga (stóra velli með settum ummerkj- um) í grennd vi8 enar meiri borgir, e8a halda þeim þar óskert- um, sem þeir finnast, aS börn og ungmenni geti haft þar leik- sviS, en eldra fólk gangsvæSi. — Af þeim frumvörpum stjórnar- innar, sem aptur voru rekin í þetta skipti, en likast eiga skammt til framgöngu, nefnum vjer þaS, sem fór fram á a8 gera breyting á fjárafneyzlu háskólanna í ÖxnafurSu og Cambridge, á þá leife, aS laun kennaranna skyldu hækkuS, ný kennaraembætti til búin, söfn þeirra aukin og svo frv., en dregiS af því enu mikla út- svari, sem gengur til alls þess stípendía-fjölda, sem vísindaiSkendur viS þá háskóla verSa aSnjótandi. Stípendíin nema 250—300 pundum sterlinga á ári, en þó er heldur til ætlazt aS gera þau færri enn minni. Skírnir hefir stundum minnzt á viSgang kaþólskunnar á Eng- iandi á þessari öld, einkum á seinni árum, og því verSur ekki neitaS, aS hann heldur áfram og fer vaxandi. f Menn hafa sagt — og líkast meS rjettu —, aS hjer dragi þaS tií, aS enskt fólk sje af náttúrufarinu til hneigt til gubrækni og tilbeiSslu, en kapp þess og starfsemi í allri atvinnn gefi því lítife ráSrúm til aS íhuga þaS nánar, sem því er boðiS aS trúa. YiS þetta kemur og saman hiS mikla vandlæti Englendinga um sunnudagahald. En þessu er og hitt samfara hjá þeim, sem hjá frændum þeirra í Yestur- álfu, aS þeim hættir mjög viS hjátrú og hindurvitnnum. Yjer þurfum ekki annaS enn vísa til trúarinnar á andaverurnar, sem talaS er um í inngangi Skírnis 1875. A hinn bóginn er náttúru- fræSi og rannsóknirnar í enni .sýnilegu veröldu á efsta stigi allra vísinda á Englandi, og þær einar, eSa sjón og reynd, vill heim- speki Englendinga bafa fyrir stofn undir kenningum sínum. J>aS má nærri geta, aS þeir fræSimenn geri ljetthald úr kenningum kirkjunnar og trúarflokkanna. YiS þetta slær ótta yfir ena trúuSu, og mörgum kemur þá til liugar — og fyrir mörgum er svo um taliS — aS trú þeirra og sál verSi hvergi eins óhult og fyrir innan þröskuld kaþólsku kirkjunnar. {>etta vita vel enir kaþólsku klerkar, og þeir spara engar brellur til aS veiSa menn
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.