Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1877, Qupperneq 69

Skírnir - 01.01.1877, Qupperneq 69
FRAKKLAND. 69 er auSugra af allsháttar gæíium, enn flest önnur lönd vorrar álfu, a8 fólkiS er ötult til vinnu og ber af flestum þjóSum, hva8 kunn- áttu snertir og fegur8arsni8 og tilbreytni í öllum iðnum og verknaði, enda hefir aldri meir á þessu bori8, enn sí8an a8 þa8 hlaut a& lúta i lægra baldi í vopnaviöskiptunum við þjóSverja. Svo miki8 sem þjóðverjar höf8u fengi8 í a8ra hönd, þegar þeir komu úr herna8inum frá Frakklandi, þá hefir þetta komi8 þeim a3 litlu haldi, því allar álögur hafa vaxi8, en atvinnu og i8num hefir fari8 hnignandi sí8an á þýzkaiandi, og hefir og því gerzt versti kur tim allt land, þar sem Frakkar hafa grei8t langt um meiri skatta umkvörtunarlaust, og um lei8 kínniS i8num sínum, allri atvinnu og verzlun í sem beztan blóma. þa8 er sagt, a8 þjóBverja hafi reki8 í fur8u á því, hve slsjótt Frakkar hafa ná8 sjer aptur, og a8 þeir sje ekki utan uggs um, a8 þetta gegni ekki gófcu, og því sje firnum fjár ausi8 út til hers og varna, a8 Frakkar muni vart sitja á sjer a8 freista ekki hefndanna, þegar hvortveggja er fullbúi8. f>a8 mun líka hafanda fyrir satt, a8 allri alþýBu manna sje enn mjög þungt til þjóBverja, og þó Frakkar láti sem minnst bera á hatri sínu, þá svelli þeim sár gremja niBri fyrir. J>ví verBur ekki heldur neitaB, a8 þjóðverjar gætu gert Frökkum færra til skapraunar enn þeim hefir þótt bezt sæma til þessa. SigurhátíBir þeirra — t. d. SedanhátíBin — kunna a8 vera svo gó8 skemmtan og til svo mikils þjóBhreif- ings, a8 þeirra megi ekki missa vi8 a8 svo stöddu á þýzka- landi, en sá glaumur getur ekki láti8 vel í eyrum nágrannanna fyrir vestan, ög er þeim vorkunn, þó þeir kunni því stærilæti illa, og þeim komi líkt í skap og Höskuldi bróBur Hrúts, þegar hann mælti: „hvárt mun Gunnari aldri hefnast þessi újafna8r?“ þa8 ver8ur líka vart virt þjóBverjum á hægri veg, a8 þeir hafa — sem nú þykir utan efs — reynt til a8 ýfa Frakka og koma þeim til a8 hlaupa á sig, a8 færi yrBi á a8 veita þeim nýja rá8ningu, áBur þeir fengju aptur fulla krapta. þaB mun vera satt, sem sagt er, a8 þa8 sje Rússakeisara a8 þakka, a3 þjóB- verjar settust aptur af nýrri för til Frakklands (fyrir tveim árum). Af því hefir, ef til vill, þjóBverjum verib grunur á og er enn, a8 hugsaB sje til bandalags milli Rússa og Frakka, og þeir hafa
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.