Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1877, Qupperneq 70

Skírnir - 01.01.1877, Qupperneq 70
70 FRAKKLAND. fcótzt sjá mót á því í „austræna málinu", því hjer hafa Frakkar veriS hinir beinustu í öllum undirtektum viö Róssa. Annars hafa Frakkar gert sjer far um aö koma sjer svo forsjállega vi8, sem unnt var í því máli. Svo má um þá segja, a8 þeir sje a8 því leyti vandar vih komnir enn margir aSrir, a8 höfSingi þeirra (Nap. 38i) átti mestan hlut a8 því, a8 lei8angurinn var farinn til Krímeyjar og a8 Parísarsáttmálinn ger8i þá breyting á högum Tyrklands, sem minnzt er á i fyrsta kafla rits vors. Hitt var ekki heldur minna vert, er Frakkland, England og Austurríki ger8u sjerstakt samband sín á me8al — rjett á eptir a8 Parísar- sáttmálinn yar saminn —, og var þar einkamálum bundiS, a3 þessi þrjú ríki skyldu eiga sameiginlega ábyrgS á, a3 ríkishelgi og sjálfsforræBi Tyrkjaveldis yr8i svo uppi haldi8, sem fyrir væri mælt í Parísarsáttmálanum 30- marz 1856. Hjer var og bætt vi3, a3 þau skyldu öll saman láta var8a ófri8 og atfarir á sjó og landi, ef gengiB yr8i á ákvæ3agreinir sáttmálans. „Allt er í heiminum hverfult.“ og svo hefir þa8 reynzt um Parísarsáttmál- ann, sem á er viki8 í fyrsta kafla þessa rits, og þá eigi sí8ur um enn síbari. Frakkar voru, ef svo mætti a8 kve3a, dottnir illa úr sögunni, þegar Rússar rifu Parísarsáttmálann í sundur 1871 — og um bandamenn þeirra, Englendinga og Austurríkis- menn, mátti segja e8 sama og Gísli Súrsson kva3 um mága sína: „sem eySendr eggi væri fjarBar dags fúlo lostnir44. J>a8 er sagt, a8 Rússakeisara hafi or8i8 þa3 a8 or8i, er hann heyr8i tíSindin frá Sedan: „þar er okkar hefnt!« Og a3 vísu mátti svo a8 or8i kve3a, og Frakkar kannast nú vi8 þa8 sjálfir, a8 1870—71 komu niBur á þeim rá8 þess manns, sem hafSi gert bæ8i Rússa og a8ra a8 óvinum Frakklands. Hef8i Krímstrí8i8 eigi veri8 á undan gengi8, er ekki líklegt, a8 J>jó8- verjar heí8u getaB leikiS svo í tómi vi8 Frakka, sem þeir þá ger8u, og tekib af þeim lönd þeirra. þetta sjá Frakkar nú, þó um seinan sje, og þvi mun þeim vart taka nú svo sárt til um Parísarsáttmálann, þó hann fari forgör8um, sera fleira af afrekum
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.