Skírnir - 01.01.1877, Qupperneq 108
108
Þýzkaland.
vitnaS til oröa Bismarcks í haust e8 var, sumpart á alríkisþinginu
(5. desember) og sumpart i veizlugildi, sem hann hjelt fám dög-
um á&ur. í veizlunni liafSi hann bæ8i komiB vi8 heilhugaSa
vináttu viS Rússa, og síían sagt, a8 þýzkaland gæti látiS sjer
r<5tt um atburSina, þó styrjöld tækist — sem líklegt væri, ef
fundurinn í MiklagarSi yrSi a<5 endileysu —, en vandinn kæmi
þá þýzkalandi aS höndum, „ef Austurríki fengi banvæna áverka“,
því þá hlytu þjóSverjar a8 ráSast til og draga ekki af í H8-
sinninu. Á þinginu talaSi hann um horfiS til Rússlands og tók
þar enn fram, hve margprófaS vinfengiS meS Rússum og þjóS-
verjum væri á báíar hendur, enda skyldi engi i milli þeirra
komast meSan hann mætti ráSa. Hann bætti því viS, aS Rússar
beiddust ekki annars af þjóSverjum, enn a8 þeir skyldu láta
hlutlaust, ef styrjöld yrSi, enda væri þaS þýzkalandi sjálfu fyrir
beztu. Nú fóru menn undir eins aS huga betur aS orSunum, og
þaS var þá sjálfsagt, aS ekki gat um aSra veriS aS tala enn
Rússa, sem kynnu aS yeita Austurríki lífhætt sár. „þarna er
hann kominn“, sögSu menn, „svingslegur eins og hann ervanur!11
— og sumir komust á þá niSurstöSu, aS hann hefSi eggjað
Rússa til stórræSanna, en hvíslaS nm leiÖ aÖ Austurríki, aÖ vera
vel á veröi og skerast þegar í leikinn, ef þeir geröust offara á
Balkansskaga. Hvað sá hann sjer í því? Hjer urÖu svörin
heidur margkynjuö og á reiki. Til dæmis skulum vjer taka, að
sumir sögðu, að hann vildi hleypa Rússum á foraö, láta þá æsa
bæöi Austurríki og fleiri ríki til mótspyrnu, og veröa svo aö
hverfa aptur eins útleikna — eða ver — og þeir urðu 1853 —
56. Viö þetta yröi útsjeð um, að Frakkar gætu, fyr enn um
langt liði, vænt sjer fulltingis af handalagi við Rússa. AÖrir
fóru nokkuð lengra: hann vildi líka um leið þoka ráöasviði
Austurríkis lengra austur, og gera það aö höfuðveldi allra
Suðurslafa, en við það yrðu slafnesku þjóðirnar haganlega tví-
skiptar, en af sameiningu þeirra allra væri þýzkalandi mesta
hætta búin. þá fóru sumir enn lengra: „og þá vill hann líka
um leið láta þýzkaland krækja í þýzku löndin í Austurríki —
og hjer ekki um aö tala, ef þjóðverjar hlytu aö skunda til vígs,
þar sem sárin hefðu borizt á fóstbræður þeirra, og berjast þeim